Når man mistenker leddgikt er det viktig å komme tidlig til legen. Jo raskere man får stilt diagnosen og startet behandlingen, jo bedre behandlingsresultater oppnår man.
– All forskning tilsier at jo raskere man starter behandlingen, jo bedre responderer man. Kort sagt finnes det et «mulighetsvindu» tidlig i sykdomsforløpet som det gjelder å utnytte, sier Espen A. Haavardsholm, professor og overlege ved Revmatologisk avdeling. Han ledet arbeidet med ARCTIC-studien, som ble publisert i det anerkjente the BMJ.
Anna-Birgitte Aga, også hun forsker og overlege på Revmatologisk avdeling, tok sin doktorgrad på ARCTIC-studien. I denne studien testet man en behandlingsstrategi for leddgikt, utviklet ved Diakonhjemmet Sykehus.
– Med rask diagnose, et klart definert behandlingsmål, tett oppfølging og bruk av medisiner oppnådde to av tre pasienter remisjon, det vil si at de ble tilnærmet symptomfrie, sier Anna-Birgitte Aga.
Inflammasjonen må raskt ned
– Rent immunologisk er det slik at dersom man kommer sent i gang med behandlingen kan det være noen mekanismer, som hvis de får lov til å utvikle seg fullt ut, kan føre til et alvorligere sykdomsforløp, forklarer Haavardsholm.
I behandling av leddgikt er man opptatt av å dempe inflammasjonen (betennelsen) i de affiserte leddene hos pasienten. Derfor ønsker legene å komme raskt i gang med den medisinske behandlingen, følge pasientene tett slik at man kan overvåke hvor godt behandlingen fungerer og eventuelt øke medisineringen dersom det er behov for det.
– Får vi behandlet inflammasjonen får pasientene mindre hovne og vonde ledd, og dette er den beste måten å forebygge leddskade på. Ved å forebygge leddskade reduseres også sjansen for at pasienten utvikler funksjonstap. Jo lengre man går med inflammasjon i leddet, jo større er sjansen for å få mer leddskade, sier Aga.
Hvilke tegn skal man se etter?
Mange kan oppleve perioder hvor man er litt stiv og har vondt forskjellige steder på kroppen, og dette trenger ikke bety at man har leddgikt. Men noen tegn kan det være greit å være oppmerksom på.
– Hovne og betente ledd, særlig i små ledd som hender og føtter, morgenstivhet og kanskje også at leddene er varme eller røde, er tegn som betyr at man bør ta kontakt med fastlegen, forklarer Aga.
Raskt til lege, raskt til spesialist
Fastlegen vil henvise pasienten videre til undersøkelser hos en revmatolog (spesialist). Ved begrunnet mistanke om leddgikt er veiledende frist for helsehjelp fire uker, i følge Helsedirektoratets prioriteringsveileder. I den nasjonale prosedyren for diagnostikk, behandling og oppfølging av leddgikt anbefales det imidlertid at pasienter med betente ledd skal komme til undersøkelse hos revmatolog så raskt som mulig, og innen to uker. Når revmatologen har gjennomført nødvendige undersøkelser, og leddgiktdiagnosen eventuelt er klar, starter behandlingen med en gang.
– På Diakonhjemmet Sykehus har vi samarbeidet tett med fastlegene i mange år, og hele tiden signalisert at vi ønsker å se pasienter man mistenker har leddgikt tidlig. Derfor går det ofte kort tid fra vi får henvisningen fra fastlegen til pasienten kommer til undersøkelse hos revmatolog hos oss, sier Haavardsholm.
Hovne ledd må ikke være leddgikt
Ellen Sauar Norli, som har vært gjesteforsker på Revmatologisk avdeling, disputerte 11. oktober med sin doktorgrad om tidlig leddbetennelse. Hun fant at blant alle pasientene med nyoppstått leddhevelse var det 40 % som utviklet kronisk sykdom i løpet av prosjektets varighet, mens det blant pasientene med kun ett hovent ledd bare var 25 %. De fleste pasientene med nyoppstått leddhevelse hadde altså forbigående sykdom, men det er viktig å komme raskt til revmatolog for å avklare årsaken til leddhevelsen.
REVMAbloggen 