Juni hvert år arrangeres den europeiske kongressen i revmatologi, EULAR. Lege og forsker, Marte Schrumpf Heiberg, oppsummerer noen av forskningsnyhetene fra kongressen.
Den 17. EULAR
-kongressen ble avholdt i London og 14.000 deltakere strømmet til byen. Det ble angivelig presentert godt over 2.000 abstracts, hvorav 314 orale presentasjoner. Over 200 sesjoner og poster tours ble gjennomført.
Schrumpf Heiberg, konsentrerte seg om sesjoner og abstracts som omhandlet revmatoid artritt (RA), med spesielt vekt på tidlig fase og behandlingsstrategier.
På årets EULAR ble det presentert mange spennende studier og resultater. En av studiene som fikk mest oppmerksomhet har sitt utspring på Diakonhjemmet Sykehus.
ARCTIC-studien, med Espen Haavardsholm fra Diakonhjemmet Sykehus som hovedutprøver, viste at tett oppfølging, «treat to target» med en klar behandlingsalgoritme og et strengt behandlingsmål, bringer svært mange av pasientene med leddgikt i remisjon. Remisjon vil si at pasientene blir symptomfrie. Så lenge disse prinsippene ble fulgt, var det ingen forskjell på pasientene som ble monitorert med ultralyd og de som ble monitorert med klinisk undersøkelse.Det vil si at det ikke er nødvendig å undersøke alle ledd med ultralyd ved hver kontroll. I den kliniske hverdagen er imidlertid ultralyd et nyttig hjelpemiddel ved mer målrettet undersøkelse.
Vi har lenge visst at ACPA positivitet (spesifikke antistoffer påvist i blodet) er en prediktor for å utvikle leddødeleggelser (erosjoner). Nå har man vist at ACPA har en direkte effekt på ben ved å binde til citrullinerte proteiner på ostoklastene. Det ble også hevdet at ACPA, via økt IL 8-produksjon i osteoklaster, kan øke sensitivitet for smerter, og at det kan forklare at ACPA positive individer kan ha artralgier uten synovitt. Dette stemmer med klinisk praksis, der vi ser at mange pasienter kan ha leddsmerter en god stund før de får leddhevelser og diagnosen leddgikt.«Window of opportunity» og «prevention of RA» er stadig hotte temaer. I Nederland har de gjennomført en randomisert, placebo-kontrollert studie der de ga en dose av medisinen Rituximab til ACPA-positive + RF positive individer med artralgi, forhøyet CRP, med eller uten subklinisk synovitt. De fant at 30 av totalt 81 pasienter utviklet klinisk manifest artritt i løpet av oppfølgingstiden (median oppfølgingstid 27 måneder) og at rituximab forsinket, men ikke forhindret denne utviklingen.
Min fortolkning av resultatene (som kliniker) er at mange av disse «pasientene» nok allerede hadde RA i tidlig fase, og at forsinkelsen skyldes at de mottok potent behandling i en periode.
Gerd Burmester, selveste EULAR-presidenten, presenterte resultatene av CONSERTO studien. Her hadde de undersøkt effekten av medisinen Adalimumab i kombinasjon med ulike doser (2,5, 5, 10 og 20 mg) av medisinen Methotrexate hos pasienter med Revmatoid Artritt. De fant at den kliniske behandlingsresponsen var like god med 10 mg og 20 mg Methotrexate. Det betyr at methotrexatedosen i mange tilfeller kan reduseres når man kombinerer med anti-TNF og dermed redusere sjansen for bivirkninger.
En interessant situasjon som oppsto var da to nærmest identiske abstracts ble presentert etter hverandre. Legemiddelselskapene Novartis og Abbvie hadde sponset hver sin studie som sammenliknet effekt av Adalimumab og Sekukinumab ved ankyloserende spondylitt. De benyttet samme statistiske metode og samme randomiserte studier (ATLAS og MEASURE 2) til å gjøre en indirekte sammenlikning av effekt. Den Abbvie- sponsede studien konkluderte med at Humira var mest kostnadseffektivt, mens studien som var sponset av Novartis konkluderte med at Sekukinumab hadde best effekt. Dette illustrerer svakhetene ved indirekte sammenlikninger, og at man ikke ukritisk skal akseptere alle fortolkninger av data som presenteres.
REVMAbloggen 