Bruk av digital hjemmeoppfølging for å levere helsetjenester når pasienter og helsepersonell er fysisk atskilt fra hverandre kan potensielt gi bedre kvalitet, ressursutnyttelse og tilgang til helsetjenester, spesielt for pasienter med kroniske tilstander. Under Covid-19 pandemien økte bruken av slik teknologi, men praksis varierer. Denne artikkelen beskriver hvordan en tverrfaglig arbeidsgruppe satt sammen av EULAR har utviklet veiledende punkter som bør vurderes når slike tjenester skal utvikles og integreres i behandling og oppfølging av pasienter med revmatiske og muskelskjelettsykdommer (MSK).
REVMAbloggen 