Nor-Hand: Unik håndartrosestudie

Nor-Hand studien ved Revmatologisk avdeling skal gi økt kunnskap om håndartrose og bidra til bedre pasientbehandling. Studien er unik, både i sin størrelse og når det gjelder problemstillingene forskerne fordyper seg i.

I 2016 startet datainnsamlingen i Nor-Hand studien på Revmatologisk avdeling. Prosjektet ledes av postdoc Ida K. Haugen som har en doktorgrad i håndartrose.

Ida K. Haugen

– Vi håper at Nor-Hand studien skal gi økt kunnskap om håndartrose, slik at vi på sikt kan få bedre behandling for denne sykdommen, sier Ida K. Haugen.

Bedre forskning skal gi bedre behandling  

Håndartrose er en av de vanligste revmatiske leddsykdommene, og forskning viser at symptomatisk håndartrose rammer omtrent 40 % befolkningen i løpet av livet (1). Det finnes ingen kur mot sykdommen, og man har lite effektiv behandling å tilby denne pasientgruppen.

– For å komme dit at vi kan gi bedre pasientbehandling trenger vi både bedre forståelse av sykdomsmekanismene ved håndartrose, og vi må lære mer om årsakene til smerte hos personer med håndartrose, forklarer Haugen.

Dette må kartlegges gjennom kliniske studier av høy kvalitet. Da trenger man gode spørreskjemaer for å kartlegge pasientenes symptomer og ulike metoder for å vurdere alvorlighetsgraden av artrose, inkludert klinisk undersøkelse (bildediagnostikk som røntgen, MR, ultralyd, optisk bildediagnostikk) og sykdomsmarkører i blod og urin (nedbrytningsprodukter fra ben og brusk og betennelsesmarkører). I Nor-Hand studien er nettopp dette to av hovedpilarene, forklarer Haugen.

– Forskningen vi gjør skal gi økt forståelse av smertemekanismer og risikofaktorer, og identifisere gode verktøy for å måle grad av symptomer og sykdom.

Følger sykdomsutviklingen over tid

Tre hundre deltakere er med i Nor-Hand studien, noe som gjør den til en stor studie både i nasjonal og internasjonal målestokk. Forskerne har store mengder data å analysere takket være en bred kartlegging av deltakerne, inkludert selv-rapporterte spørreskjemaer, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk, og urin- og blodprøver. I tillegg følges deltakerne opp over tid, hvor de samme undersøkelsene og prøvene gjentas etter cirka tre år.

– Når vi følger deltakere over tid, gir det en mulighet til å lære mer om hvordan sykdommen utvikler seg, forklarer Haugen.

Hvorfor har noen mer vondt enn andre?

Noe av det som gjør Nor-Hand studien unik er problemstillingene forskerne undersøker. Et stort tema i studien er forståelse av smertemekanismer. Deter nemlig ikke nødvendigvis slik at det er de med mest alvorlig artrose som har mest smerter.

– Vi vet at en del personer med håndartrose har økt følsomhet for smerte, det vi forskere kaller smerte-sensitisering.

I Nor-hand har forskerne funnet at personer med nedstemthet, engstelse og verstefallstenkning har mer smerter enn personer uten disse symptomene. Forskerne fant også at sensitisering (økt følsomhet for smerte) i sentralnervesystemet var til stede hos ca. førti prosent av studiedeltagerne, og disse rapporterte mer smerte enn personer uten sensitisering.

På REVMAbloggen har vi tidligere skrevet om doktorgradsprosjektet til stipendiat Pernille Steen Pettersen, som forsker på håndartrose og smerter.

Bildediagnostikk for håndartrose

I Nor-Hand studien forskes det også på bildediagnostikk for håndartrose. Forskerne sammenlikner forskjellige bildediagnostiske verktøy, som MR og ultralyd, med nyere metoder, som optisk bildediagnostikk. Målet er å lære mer om hva slags bildediagnostikk som egner seg best til å måle betennelse i fingerledd.

– Målet med dette arbeidet er å få større forståelse for hvilken rolle betennelse spiller i sykdomsprosessene ved håndartrose, sier Haugen.

Les gjerne mer om teamet i denne artikkelen på REVMAbloggen.

Tilpasset behandling

Kanskje kan resultatene fra Nor-Hand studien bidra til mer persontilpasset behandling av de med håndartrose.

– Denne studien vil gjøre oss i bedre stand til å forstå hvorfor disse pasientene har så mye smerter som de har. Resultatene fra denne forskningen kan på sikt kanskje hjelpe oss med å plukke ut hvilke pasienter som har størst sannsynlighet for å ha god effekt av en gitt behandling. Det er mange faktorer å ta hensyn til for å gi best mulig behandling, og én behandling vil ikke nødvendigvis ha effekt hos alle, sier IdaK. Haugen.

Behandlingsanbefalinger for håndartrose

Nylig ble oppdaterte EULAR-anbefalinger for behandling av håndartrose publisert. Det kan du lese mer om her.

Referanser:

  1. Qin et al. Lifetime Risk of Symptomatic Hand Osteoarthritis: The Johnston County Osteoarthritis Project. Arthritis Rheumatol. 2017;69:1204-1212.