EULAR anbefalinger for livsstil og arbeidsdeltagelse for å forebygge utviklingen til revmatisk- og muskelskjelettsykdommer.

EULAR sin anbefaling inneholder fem overordnede prinsipper og 18 konkrete livsstilsråd for å forebygge utviklingen av revmatiske- og muskelskjelettsykdommer (RMDs).

Blant annet fant de at å arbeide kan virke gunstig på helsen og bør diskuteres i konsultasjoner med helsepersonell.

gruppe personer som jogger/trener

Fortsett å lese «EULAR anbefalinger for livsstil og arbeidsdeltagelse for å forebygge utviklingen til revmatisk- og muskelskjelettsykdommer.»

Artikkelanbefaling: Digital hjemmeoppfølging av pasienter med revmatiske og muskelskjelettsykdommer

Bruk av digital hjemmeoppfølging for å levere helsetjenester når pasienter og helsepersonell er fysisk atskilt fra hverandre kan potensielt gi bedre kvalitet, ressursutnyttelse og tilgang til helsetjenester, spesielt for pasienter med kroniske tilstander. Under Covid-19 pandemien økte bruken av slik teknologi, men praksis varierer. Denne artikkelen beskriver hvordan en tverrfaglig arbeidsgruppe satt sammen av EULAR har utviklet veiledende punkter som bør vurderes når slike tjenester skal utvikles og integreres i behandling og oppfølging av pasienter med revmatiske og muskelskjelettsykdommer (MSK).

Digital kontakt mellom pasient og helsepersonell (illustrasjonsbilde)
Digital kontakt mellom pasient og helsepersonell (illustrasjonsbilde)
Fortsett å lese «Artikkelanbefaling: Digital hjemmeoppfølging av pasienter med revmatiske og muskelskjelettsykdommer»

Årets første disputas

Lege Grunde Wibetoe har disputert for den medisinske doktorgrad. Han har vært knyttet til Revmatologisk avdeling og forskningsgruppen på Forebyggende Hjerte-Revmaklinikk.  

Fortsett å lese «Årets første disputas»

Beregning av hjerte- og karrisiko hos personer med leddgikt

Personer med leddgikt (revmatoid artritt) har dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdom som andre. I en avhandling som nylig utgikk fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus og Universitetet i Oslo, ved Cynthia Crowson, var temaet beregning av hjerte- og karrisiko hos denne pasientgruppen.

IMG_8008
Anne Grete Semb og Cynthia Crowson

Fortsett å lese «Beregning av hjerte- og karrisiko hos personer med leddgikt»

Ny doktorgrad: Hjerte-karsykdom hos pasienter med leddgikt og andre betennelsesaktige leddsykdommer

Lege Eirik Ikdahl har disputert. Han har forsket på hjerte-karsykdom hos pasienter med leddgikt og andre betennelsesaktige leddsykdommer.

Eirik Ikdahl, forsker, hjerte-kar, disputas, 2017

Fortsett å lese «Ny doktorgrad: Hjerte-karsykdom hos pasienter med leddgikt og andre betennelsesaktige leddsykdommer»

Viktig håndbok om hjerte- og karsykdom blant pasienter med leddgikt

Foto: Springer forlag
Foto: Springer forlag

Pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) har høy risiko for hjerte-karsykdom og det er et stort umøtt behov for forebyggende kardiovaskulære tiltak for disse pasientene. Boken “Handbook of Cardiovascular Disease Management in Rheumatoid Arthritis” er den førte av sitt slag og går i dybden på årsaker, risikofaktorer, forebyggende tiltak for den økte kardiovaskulære risiko hos denne pasientgruppen.

Fortsett å lese «Viktig håndbok om hjerte- og karsykdom blant pasienter med leddgikt»

Hjerte- og karoppfølging av pasienter med inflammatorisk leddsykdom

Nå foreligger nye europeiske anbefalinger for forebygging av hjerte- og karsykdom hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom. Leger på Diakonhjemmet Sykehus har vært viktige bidragsytere.

dsc_2530

Fortsett å lese «Hjerte- og karoppfølging av pasienter med inflammatorisk leddsykdom»

Hvordan få pasientene til å endre kostholdsvaner?

Pasienter med inflammatorisk leddsykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenliknet med den generelle befolkningen (1). Et sunnere kosthold kan være med å redusere hjerte- og karrisikoen blant denne pasientgruppen. Hvordan formidle hjertevennlige kostholdsråd til pasienter på en mest effektiv måte?

skjermbilde-2017-02-20-kl-13-36-37

Dette temaet fordypet klinisk ernæringsfysiolog, Maria Grorud Fagerhøi, seg i da hun skulle skrive sin masteroppgave. Den kan du lese mer om i dette innlegget.

Fortsett å lese «Hvordan få pasientene til å endre kostholdsvaner?»