Studien skal undersøke om to nye strategier for oppfølging av aksial spondyloartritt i spesialisthelsetjenesten ikke er underlegne sammenlignet med dagens oppfølging med regelmessig fysisk oppmøte på poliklinikken, i forhold til å beholde lav sykdomsaktivitet over tid.
Nå har startskuddet gått for MERINO-studien, som har mål om å styrke behandlingstilbudet for pasienter med håndartrose. Frem til nå har forskning fokusert mest på artrose i vektbærende ledd og hofter. Derfor er kunnskapen om håndartrose i dag mer begrenset og det er ingen spesifikk kur, eller sykdomsmodifiserende behandling mot håndartrose.
Spondyloartritt er en fellesbetegnelse for flere revmatiske sykdommer som kjennetegnes ved at de ofte fører til smerte og stivhet i rygg, brystkasse og bekken, utmattelse og tretthet. Her kommer en artikkelanbefaling om betydningen av å kartlegge og følge opp fysisk funksjon og aktivitet hos pasienter med denne sykdommen.
Håndartrose kjennetegnes av smerter, stivhet og funksjonsnedsettelse, som kan føre til problemer med å utføre daglige gjøremål og nedsatt livskvalitet. Ulike retningslinjer for behandling av håndartrose anbefaler at alle pasienter bør få tilbud om håndfunksjonstrening og at bruk av skinner bør vurderes. Her kommer en artikkelanbefaling som tar for seg effekten av terapeutiske behandlinger.
Else Marit Holen Gravås har forsvart sin doktorgradsavhandling som handler om hvorvidt ergoterapi, i en gitt periode, kan forsinke eller redusere behovet for kirurgi ved artrose i tommelens rotledd. I tillegg har hun undersøkt pasientenes personlige og kliniske karakteristikker og tidligere mottatt ikke-medikamentell behandling, prediktorer for CMC-kirurgi og pasientenes motivasjon for CMC-kirurgi.
Brukermedvirkning er med på å heve kvaliteten i forskningsprosjekter og gjøre den mer relevant. Ikke minst oppnås det bedre kommunikasjonsflyt og mer effektiv rekruttering av pasienter. Men dette er ofte lettere sagt enn gjort. Det kommer frem i en artikkel nylig publisert i BioMed Central journal.
Ulf Sundin har forsvart sitt doktorgradsarbeid om hvordan MR kan brukes til vurdering og prediksjon av sykdomsaktivitet og behandlingseffekt hos mennesker med leddgikt.
Moderne behandling gjør mange pasienter mer eller mindre symptomfrie over lang tid, men man har ikke visst hvorvidt det er mulig å redusere behandlingen uten at de får oppbluss av sykdommen. En ny norsk studie viser at stabil behandling med immundempende legemidler ga færre oppbluss av sykdom enn ved nedtrapping av behandlingen. Resultatene gir ny kunnskap om hvordan leddgikt skal behandles.
Skreddersydd behandling, med justering av medisindoser basert på konsentrasjon av legemiddelet i blodet, viser seg å ikke gi bedre effekt i behandlingen av pasienter med kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud som starter med den biologiske medisinen infliximab, viser en norsk studie som publiseres i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet JAMA i dag.
Visste du at mellom 30-80% av alle pasienter med revmatiske- og muskelskjelettsykdommer ikke følger behandling som avtalt? Dette gjelder like mye medikamentell- som ikke-medikamentell behandling, og konsekvensene er at pasientene får dårligere helse, økt risiko for hjerte-karsykdom, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet.
