Hvordan få pasientene til å endre kostholdsvaner?

Pasienter med inflammatorisk leddsykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenliknet med den generelle befolkningen (1). Et sunnere kosthold kan være med å redusere hjerte- og karrisikoen blant denne pasientgruppen. Hvordan formidle hjertevennlige kostholdsråd til pasienter på en mest effektiv måte?

skjermbilde-2017-02-20-kl-13-36-37

Dette temaet fordypet klinisk ernæringsfysiolog, Maria Grorud Fagerhøi, seg i da hun skulle skrive sin masteroppgave. Den kan du lese mer om i dette innlegget.

Inflammatorisk leddsykdom = økt risiko for hjerte- og karsykdommer

Hos pasienten med inflammatorisk leddsykdom bidrar både tradisjonelle risikofaktorer som forhøyet blodtrykk og kolesterol, overvekt, fedme og røyking sammen med de negative effektene kronisk inflammasjon har på hjerte- og karsystemet, til den økte risikoen for hjerte- og karsykdom (3-5). Den forhøyede risikoen er særlig relatert til hyppigere kolesterolavleiring (plakk) i halspulsårene hos disse pasientene sammenliknet med den generelle befolkningen (2).

Hvor mye informasjon er nok?

I dag mottar alle henviste pasienter ved den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken på Diakonhjemmet sykehus en 3-4 minutters standardisert kostveiledning av lege under sin første konsultasjon. Samtidig får de med seg en brosjyre (”Innkjøpsguiden”) utviklet av kliniske ernæringsfysiologer ved Diakonhjemmet sykehus, med oversikt over hjertevennlige matvarer. I Marias masteroppgave undersøkte hun om denne korte standardiserte kostveiledningen var tilstrekkelig for at pasientene ville endre sine kostvaner, og om det i så fall kunne påvirke risikomarkører som kolesterolnivå, blodtrykk, betennelsesaktivitet eller kroppssammensetning hos disse pasientene.

fullsizerender
Maria Grorud Fagerhøi

I perioden januar til august 2016 ble det gjennomført en randomisert, kontrollert studie ved den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken. Totalt ble 31 pasienter med en inflammatorisk leddsykdom (revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt eller psoriasis artritt) fordelt i to grupper. Samtlige pasienter i studien fikk 3-4 minutter med korte, standardiserte kostråd og ”Innkjøpsguiden” fra lege. Seksten av pasientene fikk i tillegg en times individuelt tilpasset kostveiledning innen kolesterolsenkende- og hjertevennlig kost av en masterstudent i klinisk ernæring (Maria). De resterende 15 pasientene utgjorde kontrollgruppen i studien. Etter åtte uker ble det målt om det var noen forskjell i endring i kostvaner mellom de to gruppene. I tillegg ble også forskjell i endring i lipider (fettstoffer) i blod, blodtrykk, inflammasjon og kroppssammensetning mellom gruppene studert.

Resultatene viste at:

  • Åttisyv prosent av pasientene som hadde mottatt en utvidet kostveiledning og 80 % av pasientene i kontrollgruppen hadde forbedret kostholdet sitt etter åtte uker. Forskjellen mellom gruppene var ikke signifikant.
  • Det var et signifikant høyere inntak av grovt brød, lavere forbruk av meierismør og hyppigere bruk av olje/flytende margarin i matlagning etter åtte uker blant pasientene som hadde mottatt en utvidet kostveiledning, sammenliknet med pasientene i kontrollgruppen.
  • Det ble vist en signifikant høyere reduksjon i LDL-kolesterol (12,5 % vs. 2,4 %) hos pasientene som hadde mottatt en utvidet kostveiledning, sammenliknet med pasientene i kontrollgruppen.
  • Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i gjennomsnittlig endring i hverken blodtrykk, inflammasjon, kroppssammensetning eller øvrige lipider, etter åtte uker.
dsc00500
Teamet ved den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken, fra høyre: Anne Grete Semb (overlege og leder for klinikken), Maria Grorud Fagerhøi (klinisk ernæringsfysiolog), Anne Eirheim (sykepleier og sonographør), Sissel Urke (klinisk ernæringsfysiolog) og Silvia Rollefstad (lege).

Hva kan resultatene brukes til?

Våre funn peker i retning av at korte, standardiserte kostråd er like effektivt som en utvidet og individuelt tilpasset kostveiledning for endring i kosthold hos disse pasientene. Dette er verdifulle funn i et helse-økonomisk perspektiv fordi det i en travel hverdag, ofte med begrensede ressurser, er viktig å finne enkle, men funksjonelle metoder for å kommunisere hjertevennlige kostråd til denne pasientgruppen. Denne studien er første skritt på veien i dette arbeidet.

Det er verdt å merke seg at resultatene indikerte mer hjertevennlige matvarevalg og en større kolesterolsenkende effekt hos de pasientene som mottok en utvidet kostveiledning. Kanskje kan den kolesterolsenkende effekten ved en utvidet kostveiledning bidra til behov for lavere statin-doser og potensielt bidra til å redusere doseavhengige bivirkninger ved kolesterolsenkende medikamenter i fremtiden. For å kartlegge hvilke pasienten som kan ha særlig nytte av en slik utvidet kostveiledning, ser man et klart behov for mer forskning på feltet, med studier av både lenger varighet og med et større antall deltakere.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarer eller e-poster som inneholder personlige opplysninger eller helseopplysninger ikke vil bli publisert eller besvart.

  1. Lindhardsen, J et al Ann Rheum Dis. 2011 Jun;70(6):929-34
  2. Semb, AG et al J Rheumatol. 2013 Apr;40(4):359-68
  3. Peters, MJ et al Semin Arthritis Rheum. 2004 Dec;34(3):585-92
  4. Baghdadi, LR et al PLoS One. 2015;10(2):e0117952
  5. Liao, KP et al Rheumatology (Oxford). 2013 Jan;52(1):45-52

Maria G. Fagerhøi jobber for tiden som klinisk ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet Sykehus.

Legg igjen en kommentar.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.