Min doktorgrad: Om håndartrose og smerter

Etter to år som lege på allmennlegevakten i Oslo var Pernille Steen Pettersen fascinert av hvor ulikt mennesker ble påvirket av smerte. Dermed var veien kort til å forske på smerte og håndartrose på Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

– Jeg synes at smerteforskning er veldig interessant. Det er spennende hvordan kropp og sinn henger sammen, hvordan ulike mennesker har ulik sykdomsatferd og hvor ulikt mennesker opplever smerte, sier Pernille Steen Pettersen.

 

Under studietiden jobbet Steen Pettersen som forskningsassistent ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. Etter studiene og turnus dukket det opp en mulighet til å bli med på et stort forskningsprosjekt på Revmatologisk avdeling, Nor-Hand. I Nor-Hand prosjektet deltar tre hundre personer med håndartrose, og et av hovedmålene er økt forståelse av smertemekanismer.

Hvor går smerteterskelen?

Innen artrosefeltet er det en teori som går ut på at dersom man har en lavgradig smerteprovokasjon over lang tid, i form av forandringer i leddet eller betennelse, kan det føre til økt sensitivitet.

– Repetert smertestimuli over tid fører til at terskelen for når stimuli vil oppfattes som smertefulle (altså smerteterskelen) blir lavere, men også at hjernen tolker smertesignalene som mer uttalte enn hva de er. Når denne reaksjonen skjer, kan man si at personen har økt sensitisering. Vedkommende opplever sterkere smerte enn andre, forklarer Steen Pettersen.

I Steen Pettersens prosjekt testet man smerteterskelen og andre mål på økt sensitivitet hos hver enkelt deltaker. Hun har så sammenliknet disse resultatene med spørreskjemaer hvor deltakeren oppgir hvor vondt vedkommende har.

– Ved hjelp av disse testene og undersøkelsene kan vi oppdage om deltagerne har økt sensitisering, og vi kan si om det er en sammenheng mellom å oppleve mye smerte og lav smerteterskel.

Det finnes i dag ingen kur mot artrose, og dagens behandling retter seg mot å redusere symptomene. Håndartrose gir forandringer i leddene, og mange får smerter. Men det er ikke nødvendigvis sånn at de med mest leddforandringer er de som har mest vondt. Mange kan ha store leddforandringer, men ikke så vondt – og omvendt.

Kan medisiner fungere?

Steen Pettersen er den første i verden som undersøker smertemekanismer og økt sensitivitet hos et så stort antall personer med håndartrose. Tilsvarende studier er gjort på kneartrose, og da så man at de samme smertetestene som er brukt i Nor-hand studien forklarer noe av smerteopplevelsen hos personer med kneartrose.

På sikt kan man tenke seg at det å forstå denne type smertemekanismer kan gjøre at man kan identifisere en undergruppe av personer med artrose som kan ha nytte av medikamenter.

– For denne gruppen kan medisiner som fungerer på nervesystemet, som for eksempel enkelte antidepressiva, ha en effekt.

Viktig for videre forskning

Steen Pettersen forteller at resultatene fra doktorgraden hennes sannsynligvis ikke kommer til å ha direkte påvirkning på hvordan man behandler artrose i poliklinikken, men hun tror resultatene kan ha betydning på hvordan man vil forske på artrose framover.

– Dersom sensitiseringsmekanismene viser seg å være viktig, så må man forske videre på behandling som kan redusere eller forebygge utvikling av økt sensitivitet, sier Steen Pettersen.

Hvis alt går etter planen disputerer Steen Pettersen i august 2020.

Lyst til å lese mer?

Da kan du lese om Ulf Sundins doktorgradsprosjekt om bildediagnostikk av leddgikt, Eller du kan lese om Nina Paulshus Sundlisæters doktorgrad. Hun forsker på om leddgiktpasienter bør fortsette på medisinene, eller trappe ned og slutte, når de har blitt symptomfrie.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarer eller e-poster som inneholder personlige opplysninger eller helseopplysninger ikke vil bli publisert eller besvart.