Stor interesse for håndartroseforskning

På Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus gjennomføres for tiden en helt unik håndartrosestudie. Tre hundre personer med håndartrose har deltatt, og nylig møtte over halvparten av deltakerne opp til et seminar for å få med seg noen foreløpige resultater fra studien, og samtidig lære mer om håndartrose.

DSC_1158

Siden 2015 har Nor-Hand studien pågått ved Revmatologisk avdeling. Studien ledes av lege og forsker, Ida K. Haugen. Hun tok initiativ til deltakerseminaret, og synes det var veldig gledelig at så mange møtte opp.

– Deltakerne i studien har brukt av sin tid, og stilt opp til en rekke undersøkelser og prøver. Dette seminaret var vår måte å si takk for at de har bidratt, sier Ida K. Haugen.

Hun legger til at hun håper deltakerne også har anledning til å bli med på oppfølgingsundersøkelser i 2019. Når forskerne kan følge deltakerne over tid, kan de også lære mer om hvordan sykdommen utvikler seg over tid.

DSC_0940
Ida K. Haugen

På seminaret delte prosjektleder Haugen, lederen for REVMA pasientråd, flere stipendiater og overleger ved avdelingen forskningsnyheter fra NOR-hand studien og nyttig informasjon om håndartrose.

Skal bidra til bedre forskning og bedre behandling

Seminaret ble innledet av Ida K. Haugen. Hun presenterte studiens overordnede mål, som kort fortalt er å bidra til bedre pasientbehandling.

– Håndartrose er svært vanlig og har en betydelig påvirkning på helserelatert livskvalitet, men vi mangler effektiv behandling. Det er med andre ord et stort behov for bedre pasientbehandling av denne gruppen, sier Haugen.

For å oppnå bedre pasientbehandling trenger man bedre forståelse av sykdomsmekanismene ved håndartrose og man må lære mer om årsaker til smerte. Dette må kartlegges gjennom kliniske studier av høy kvalitet. Da trenger man gode spørreskjemaer for å kartlegge pasientenes symptomer og ulike metoder for å vurdere alvorlighetsgraden av artrose, inkludert bildediagnostikk (røntgen, MR, ultralyd, optisk bildediagnostikk) og nedbrytningsprodukter fra ben og brusk og betennelsesmarkører i blod og urin. I Nor-Hand studien er nettopp dette to av hovedpilarene: økt forståelse av smertemekanismer og risikofaktorer, og identifisere gode verktøy for å måle grad av symptomer og sykdom.

Hvorfor har noen mer vondt enn andre?

Stipendiatene Elisabeth Mulrooney (fysioterapeut) og Pernille Steen Pettersen (lege) jobber begge med å forstå smertemekanismer hos artrosepasienter. Det er ikke nødvendigvis slik at det er de med mest alvorlig artrose som har mest smerter. Dette betyr at andre personavhengige faktorer, som psykisk helse og økt følsomhet for smerte (sensitisering) kan være med å påvirke graden av smerter.

Begge forskerne har tidligere presentert noen av funnene fra Nor-Hand studien på internasjonale konferanser tidligere i år, og delte de samme resultatene på håndartroseseminaret.

Psykologiske faktorer

NIC_9438
Elisabeth Mulrooney

Mulrooney presenterte funn som viser at personer med nedstemthet, engstelse og verstefallstenkning har mer smerte enn personer uten disse symptomene, mens sammenhengen mellom røntgenfunn og smerte var svakere. Sammenhengen mellom røntgenfunn og smerte var kun til stede hos de uten engstelse og nedstemthet, mens de med nedstemthet og engstelse rapporterte mye smerter uavhengig av hvorvidt deres artrose var mild eller alvorlig (1).

Volumknapp for smerter

Sensitisering kan sees på som en volumknapp hvor økende volum skrur oppfølsomheten

NIC_1197
Pernille Steen Pettersen

for smertesignaler i nervesystemet. Enkelt fortalt kan man si at sensitisering er det samme som økt følsomhet for smerte. Steen Pettersen fant i sine studier at sensitisering i sentralnervesystemet var til stede hos ca. førti prosent av studiedeltagerne, og disse rapporterte mer smerte enn personer uten sensitisering (2). Du kan lese mer om Steen Pettersens doktorgrad her.

Mulrooney og Steen Pettersens resultater understreker at pasientens smerte må vurderes i et helhetlig perspektiv, og kan ikke kun forstås eller behandles basert på pasientens røntgenbilder.

Forsker på bildediagnostikk

Personer med artrose har betennelse i leddene, og denne leddbetennelse er en viktig forklaring på pasienters smerte. Imidlertid har betennelsesdempende medisiner vist begrenset effekt, og vi trenger mer forskning for å forstå hvilken rolle som betennelse spiller i sykdomsprosessene ved artrose.

NIC_1234
Øystein Maugesten

Lege og stipendiat, Øystein Maugesten, jobber med Fluorescens Optisk Bildediagnostikk (FOI). Målet med hans doktorgradsprosjekt er å forske på om FOI kan være et nyttig verktøy for å vurdere betennelse i leddene til de med håndartrose. Første skritt på veien er å finne den mest optimale måten å vurdere bildene man tar med FOI-maskinen.

– Det er mange måter å vurdere disse bildene på, men foreløpig er det ingen klar konsensus om hvordan bildene skal graderes eller tolkes. Dersom man bruker forskjellige måter å tolke bildene på, kan man også få forskjellige resultater, forklarer Maugesten.

– Derfor skal vi undersøke hvilken metode som fungerer best til å analysere FOI-bildene.

På to revmatologikonferanser tidligere i år presenterte Maugesten noen interessante funn fra sitt prosjekt.

Fingerledd som viser økt fluorescens-signal er tegn på endret blodstrøm som igjen er et tegn på betennelse. Maugesten fant at smertefulle fingerledd hadde mer fluorescens-signaler enn fingerledd uten smerter (3). I tillegg var det mer fluorescens-signaler i ledd med uttalt artrose, særlig dersom hos pasienter med erosiv håndartrose, som er en undergruppe med mer destruktiv sykdom(4).

– Sistnevnte funn underbygger at det er mer betennelse i denne undergruppen av artrosepasienter, forklarer Maugesten.

Behandlingsanbefalinger for artrose

Thalita Blanck, leder for REVMA pasientråd ved Diakonhjemmet Sykehus, ga en kort presentasjon om hennes opplevelser med å leve med håndartrose. I tillegg lærte deltakerne på seminaret mer om hvordan ultralyd kan være et nyttig verktøy for å vurdere brusk, ben og betennelse hos personer med artrose. Det ble også presentert funn som viser at jo mer betennelse det er i et ledd, desto større er sannsynligheten for smerte i nettopp dette leddet. Denne sammenhengen var til stede i både fingre og tommelens rotledd, og indikerer at betennelsesdempende medikamenter bør kunne ha effekt i begge leddgrupper (5).

Til slutt ble gjeldende anbefalinger for behandlingen av artrose gjennomgått. Dessverre finnes det ingen sykdomsmodifiserende behandling for artrose, men man håper at dette endrer seg i fremtiden. I dag er det symptomlindrende behandling som betennelsesdempende smertestillende, trening, ortoser og hjelpemidler som kan være til nytte for våre pasienter.

Nylig ble oppdaterte EULAR-anbefalinger for behandling av håndartrose publisert. Det kan du lese mer om her.

Referanser

  1. Mulrooney E, Magnusson K, Hammer HB, Gaarden TL, Engedal K, Kvien TK, et al. OP0054 Pain in hand osteoarthritis and the associations with radiographic osteoarthritis severity and psychological factors. Ann Rheum Dis. 2018;77:77-78.
  2. Pettersen PS, Neogi T, Magnusson K, Hammer H, Kvien T, Uhlig T, et al. Sensitization and pain severity in patients with hand osteoarthritis – Data from the Nor-Hand study. Osteoarthritis Cartilage. 2018;26:S58-S9.
  3. Maugesten Ø, Ohrndorf S, Hestetun SV, Slatkowsky-Christensen B, Kvien TK, Uhlig T, et al. Fluorescence optical imaging enhancement is associated with joint pain in hand osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage. 2018;26:S48–S9.
  4. Maugesten Ø, Ohrndorf S, Hestetun SV, Kvien TK, Uhlig T, Haugen IK. OP0354 Radiographic erosions are associated with fluorescence optical imagingenhancement in hand osteoarthritis. Ann Rheum Dis. 2018;77:223.
  5. Fjellstad CM, Mathiessen A, Slatkowsky-Christensen B, Gloersen M, Kvien TK, Hammer HB, et al. Associations between ultrasound features and pain across hand osteoarthritis phenotypes. Osteoarthritis Cartilage 2018;26:S429–S430