Bør leddgiktpasienter uten aktiv sykdom slutte med medisinene?

I sitt doktorgradsprosjekt forsøker Nina Paulshus Sundlisæter å finne svar på spørsmålet hun ofte stilte seg da hun jobbet som revmatolog: «bør pasienter med leddgikt fortsette på medisinene eller trappe ned og slutte når de har blitt symptomfrie?».

– Denne problemstillingen kan dukke opp flere ganger i uken for revmatologer. Forskning gjort på dette feltet er mangelfull, og man kan per i dag ikke gi en klar anbefaling om hva pasientene bør gjøre. Derfor er dette interessant å finne ut av, sier Nina Sundlisæter.

Prosjektet Sundlisæter er stipendiat på heter ARCTIC REWIND.

Hva er trygt for pasientene?

Pasienter som får behandling for leddgikt går enten på syntetiske eller biologiske sykdomsmodifiserende legemidler. Vanlig praksis er å starte med syntetiske medikamenter, med tillegg av biologiske ved vedvarende sykdomsaktivitet. Ved oppnådd langvarig fravær av sykdomsaktivitet (remisjon), finnes en del forskning på nedtrapping av biologiske legemidler, men lite forskning på nedtrapping av syntetiske legemidler.

– Hensikten med ARCTIC REWIND er å finne ut av hva som er best for pasienten i remisjon under pågående behandling. Dilemmaet står mellom muligheten for at sykdommen skal blusse opp, versus kostander, potensielle bivirkninger og noen pasienters ønske om færre medisiner. Vi skal finne ut av hvilket av disse alternativene som er mest riktig for pasienten i remisjon; fortsette på stabil behandling, eller trappe ned og avslutte medisinene. Det er ikke noe mål i seg selv at man skal være uten medisiner, målet er at pasienten skal ha det bra, sier Sundlisæter.

Bedre behandling

– Med nye medisiner og behandlingsstrategier blir leddgiktpasienter langt friskere nå enn de ble for noen tiår siden, noe blant annet resultatene fra ARCTIC-studien viste. Medisinene kan dog gi bivirkninger, og er kostbare, forteller Sundlisæter.

ARCTIC REWIND kan gi viktige svar angående hva som er best behandling av leddgiktpasienter i remisjon; hvilke pasienter kan trappe ned og avslutte medisinene, og hvilke pasienter bør ikke trappe ned medisinene. Studien har også en samfunnsøkonomisk verdi, både ettersom biologiske medisiner er dyre, og at potensielle oppbluss av leddgikten kan medføre økt sykefravær.

Strenge kriterier

ARCTIC REWIND har satt strenge kriterier for hvor bra en pasient må ha blitt før vedkommende kan bli med i studien, de må blant annet ha vært i remisjon på stabil behandling i minst et år. Deltakerne fordeles først i hver sin gruppe avhengig av om de går på syntetiske eller biologiske legemidler. Hver av gruppene blir deretter delt i to, der den ene gruppen fortsetter på stabil medisindose, mens den andre gruppen trapper ned og deretter slutter helt på medisinene. Alle deltakerne følges tett med jevnlige legeundersøkelser hver fjerde måned i tre år, og ytterligere kontroller ved eventuelle tegn på økende sykdomsaktivitet.

De første resultatene fra ARCTIC REWIND er forhåpentligvis klare sommeren 2019.

Lese mer?

Du kan også lese om stipendiat Ulf Sundin, som forsker på bildediagnostikk av leddgikt.