I en stor internasjonal studie, som i Norge ledes av Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, forsøker forskere å finne svaret på hvilken behandling som er mest effektiv for leddgikt.
I NORD-STAR studien har man inkludert 812 deltakere med nydiagnostisert leddgikt (Revmatoid artritt), hvorav 114 er fra Norge, og hovedresultatene vil være klare i løpet av 2019. Studien er den første studien på nydiagnostisert leddgikt som sammenlikner standardbehandling med behandling med flere forskjellige biologiske legemidler.
– Det er gjort mange fremskritt innen behandling av leddgikt de siste årene, for eksempel at pasientene kommer tidlig til behandling, det er utviklet mange nye medikamenter og pasientene får tett oppfølging. Men fortsatt er det en del spørsmål som det gjenstår å få svar på, forteller Marte Schrumpf Heiberg.
Heiberg er revmatolog ved Diakonhjemmet Sykehus, og hun koordinerer den norske delen av NORD-STAR studien.
Standardbehandling eller behandling med biologiske legemidler?
Standardbehandling av leddgikt består i dag av legemidlet metotreksat, noen ganger kombinert med andre syntetiske sykdomsmodifiserende legemidler eller biologiske legemidler.
I NORD-STAR studien har man fordelt deltakerne i fire behandlingsgrupper. Alle gruppene får metotrexate og en gruppe får i tillegg det syntetiske betennelsesdempende legemidlet Prednisolon. De tre andre gruppene får i tillegg behandling med hvert sitt biologiske legemiddel.
Studien er delt i to deler. I den først delen sammenlikner forskerne hvilken av de fire behandlingene som er mest effektive for å komme i remisjon, det vil si fravær av sykdomsaktivitet.
– Blant annet kan man se på om det er noen forskjell på effekten av de tre biologiske legemidlene, sier Schrumpf Heiberg.
I den andre delen av NORD-STAR studien studerer forskerne to forskjellige strategier for å trappe ned behandlingen blant de deltakerne som har kommet i remisjon.
Viktig å begrense leddskade
For å vurdere hvilken behandling som har best effekt måler forskerne andelen av pasienter som kommer i remisjon i løpet av seks måneder. Viktige kriterier er blant annet antall hovne og ømme ledd, pasientens vurdering av egen sykdomsaktivitet og legens vurdering av sykdomsaktivitet. I tillegg måler legene utvikling av leddskade i løpet av et år.
– Når man behandler leddgikt er et viktig mål å begrense leddskader, for slike skader kan gå utover funksjonen til de med leddgikt, forklarer Schrumpf Heiberg.
Kan ta behandlingen et steg videre
Kommer man tidlig til behandling, får effektiv behandling og kommer rakt i remisjon håper forskerne at det vil kunne gi bedre langtidsresultater ved behandling av leddgikt.
– Jeg håper denne studien bringer behandlingen av leddgiktpasienter et steg videre. Alle medisinene som brukes i studien er godkjente og vist effektive. Dette handler om måten vi bruker medisinene på, og at vi skal bruke de på en mest mulig effektiv måte. Det kan gjøre at pasientene får mindre sykdomsbyrde ved at de raskt blir bra.
Nedtrapping av medisiner
Et tema det forskes mye på, men som det enda ikke finnes noe klart svar på, er om pasienter som har kommet i remisjon av behandlingen skal trappe ned på medisinene, og i så fall hvilken strategi som er best for dette. Det er et viktig tema i NORD-STAR studien.
– De fleste pasientene vil gjerne bruke minst mulig medisiner, blant annet fordi det reduserer risikoen for bivirkninger. Samfunnsøkonomisk er det også lurt å redusere bruken, sier Schrumpf Heiberg.
I NORD-STAR studien ser forskerne på om pasientene som har kommet i remisjon kan vedlikeholde effekten av behandlingen selv om man reduserer dosene.
Resultatene fra denne delen av studien forventes om ca. 3 år.
Samarbeid gir større og bedre studier
NORD-STAR studien er et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Nederland. I Norge har Diakonhjemmet Sykehus, Haukeland Sykehus, Ålesund Sykehus, St. Olavs hospital og UNN deltatt.
– Vi hadde aldri klart å rekruttere 800 deltakere bare fra Norge. Dessuten bidrar slike samarbeidsprosjekter veldig positivt for nettverksbygging og kompetanseutveksling, avslutter Marte Schrumpf Heiberg.
REVMAbloggen 