Kan undersøkelser med MR-bilder bidra til bedre behandling av leddgikt? Det forsøker stipendiat, Ulf Sundin, ved Revmatologisk avdeling å finne svaret på i sin doktorgrad. I denne artikkelen kan du bli bedre kjent med hans forskningsprosjekt.
Da Ulf Sundin jobbet på radiologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus ble han introdusert for ARCTIC-prosjektet, en stor studie ledet av professor Espen Haavardsholm ved Revmatologisk avdeling. Kort tid etter ble han en del av ARCTIC-teamet og begynte som stipendiat ved Revmatologisk avdeling i januar 2017. I sitt forskningsprosjekt skal han fordype seg i bildediagnostikk på leddgikt ved bruk av MR.
– Moderne behandling av leddgikt er målstyrt, det vil si at man jobber mot et mål om at pasienten ikke skal ha noen symptomer på aktiv leddgikt. For å nå dette målet trenger man gode metoder å følge sykdommen og se hvordan den utvikler seg. MR er en bildediagnostisk metode som kan gi svært detaljert informasjon. Man kan se betennelse og skader i knoklene og leddene veldig tydelig, forteller Ulf Sundin.
Målet er å undersøke om de funnene man gjør på MR-bildene kan brukes til å målstyre behandlingen enda bedre, og dermed om MR er en egnet metode å bruke for og følge pasienter med leddgikt.
Hvor nyttig er MR?
I ARCTIC-studien ble det tatt MR-bilder av alle de 238 deltakerne seks ganger i løpet av de to årene studien pågikk. I sin doktorgrad skal Sundin gå igjennom alle disse bildene og vurdere de for forandringer som er typiske for leddgikt.
– Jeg ser etter forandringer på ledd og knokler og så sammenlikner jeg det jeg finner med andre undersøkelser som ble gjort av pasientene underveis i studien. Hvordan henger den informasjonen vi får fra MR-bildene sammen med det vi får vite fra andre undersøkelser som ultralyd, at legen kjenner etter hovne og ømme ledd eller hva pasienten selv sier om sin egen helse, forteller Sundin.
– Spørsmålet er om all den informasjonen man får fra MR tilfører noen verdi utover hva man for eksempel får fra en vanlig legeundersøkelse. MR er en dyr undersøkelsesmetode og skal man bruke MR må man vite hvor nyttig det faktisk er.
Sundin håper at doktorgraden hans kan bidra med viktig informasjon som gjør at man kan finne gode metoder for å målstyre behandlingen av leddgikt enda bedre enn man gjør i dag. Men som Sundin påpeker er det mange spørsmål som må besvares før man kan sette to streker under svaret.
– Bør man ta MR-bilder av alle pasienter som behandles for leddgikt, eller er det kun nyttig i spesielle tilfeller? Hvor hyppig skal man ta MR-bilder? Bør man ta MR sammen med andre undersøkelser, eller holder det å bruke kun MR? Kan MR føre til overdiagnostikk og overbehandling?
Sundin regner med å disputere i 2020 og resultatene er han allerede spent på.
– Det blir interessant å se om MR-bildene har noe å si for den langsiktige oppfølgingen av leddgiktpasienter, avslutter Ulf Sundin.
REVMAbloggen 
Endelig noen som bryr seg🤗
LikerLiker