Min doktorgrad: Om håndartrose

Stipendiat Øystein Maugesten fordyper seg i ny bildediagnostikk for håndartrose i sitt doktorgradsprosjekt.

Målet med doktorgraden hans er å lære mer om hva slags bildediagnostikk som egner seg best til å måle betennelse i fingerledd.

– Tidligere har man trodd at håndartrose var en form for «slitasjegikt» med nedbrytning av brusken, og det var lite fokus på betennelsen sin rolle for symptomer og sykdomsprogresjon. De senere årene har man funnet ut at personer med håndartrose også kan ha betydelig betennelse, akkurat som pasienter med leddgikt, forklarer Øystein Maugesten.

Betennelsen medfører smertefulle ledd og redusert funksjon, og betente ledd har også større risiko for fremtidig leddødeleggelse.

I forskning på håndartrose er det vanlig å bruke bildemetoder som ultralyd og MR for å påvise betennelse i fingerledd.

– MR og ultralyd er gode bildeteknikker, men de har også sine begrensninger. MR er dyrt, ofte mindre tilgjengelig, og krever dessuten at man har en radiolog som kan tolke bildene. Ultralyd krever også at den som skal gjennomføre undersøkelsen har hatt grundig opplæring, og både undersøkelsesteknikken og tolkningen av funn kan variere mellom ulike undersøkere sier Maugesten.

Sammen med hovedveileder Ida K. Haugen forsker han på et ganske nytt verktøy som heter ”Fluorescence Optical Imaging” (FOI). Maugestens doktorgradsprosjekt handler om å sammenlikne det man finner på FOI med andre bildeteknikker som ultralyd, røntgen og MR. Finner man det samme, uavhengig av verktøy, eller viser det seg at FOI kan fungere like bra eller bedre enn de mer etablerte metodene?

Hvit oppladning i fjerde finger tyder på økt blodgjennomstrømning og betennelse.

Del av stort håndartroseprosjekt

Doktorgradsprosjektet er en del av håndartroseprosjektet Nor-Hand som skal gi økt kunnskap om sykdomsmekanismer og årsaker til smerte ved håndartrose. I Nor-Hand-prosjektet har man undersøkt hendene til 300 håndartrosepasienter med ultralyd, MR og FOI. Forskerne har dermed et godt sammenlikningsgrunnlag mellom de forskjellige bildediagnostiseringsverktøyene.

Kan overvåke behandlingsresponsen

Selv om det i dag ikke finnes noen spesifikk kur eller sykdomsmodifiserende behandling mot håndartrose, er håpet at dette etter hvert skal bli tilgjengelig.

– Hvis det etterhvert kommer behandling rettet mot betennelsen i fingerleddene trenger vi gode mål for å følge med på behandlingsresponsen. Spørsmålet blir da om FOI kan være et egnet verktøy å bruke til dette, forklarer Maugesten.

Bedre og enklere diagnostisering

Maugesten og hans kollegaer lurer også på om FOI kan brukes til å skille mellom forskjellige diagnoser, for eksempel mellom psoriasisartritt og erosiv håndartrose. Disse to diagnosene kan ha flere kliniske fellestrekk og dermed være vanskelig å skille.

– Vi vet at det er en del ”mønstre” som går igjen på FOI-undersøkelsen for enkelte diagnoser, for eksempel psoriasisartritt. Er man i tvil om diagnosene kan kanskje FOI bidra med nyttig informasjon i utredningsprosessen, sier Maugesten.

Helt til slutt skal Maugesten se på tolkning av FOI-bilder. På andre europeiske forskningsinstitusjoner forskes det også på FOI, men flere ulike tolkningsmetoder er i bruk. Det kan føre til at man får forskjellige resultater, avhengig av hvilken tolkningsmetode man har brukt.

– Sammen med kollegaer i Stockholm, København og Berlin skal vi undersøke hvilken metode som fungerer best til å analysere FOI-bildene. Videre vil jeg vurdere bildene fra Nor-Hand studien på ny med den metoden som viser seg å være mest presis.  

Foreløpige resultater

Selv om Maugesten fortsatt er tidlig i sin doktorgrad har han funnet noen resultater som er interessante.

– Til nå har vi funnet ut at det er sammenheng mellom hvor pasienten har vondt, og hva vi finner på FOI-bildene. Det vil si at det er en klar kobling mellom det pasienten beskriver og det vi finner på FOI, forteller Maugesten.

– Vi fant også at FOI-funn hadde klar sammenheng med radiografiske funn, eller såkalte erosjoner, som er destruksjon av bein. De som hadde erosjoner hadde også mer FOI-aktivitet på bildene, både i leddene med erosjoner men også i hånden forøvrig. Det gjenstår nå å se hvor godt FOI samsvarer med MR og ultralyd, avslutter Maugesten.

Faktaboks: Dette er FOI (Fluorescence Optical Imaging)

FOI er en ny form for bildediagnostikk som viser endret blodsirkulasjon omkring fingerledd som et tegn på betennelse. Pasienten blir injisert med et fargestoff som lyser opp når det kommer under nær-infrarød stråling. FOI-maskinen tar ett bilde per sekund i løpet av de seks minuttene undersøkelsen tar og dette resulterer i totalt 360 bilder der man ser hvordan fargestoffet fordeles og skylles ut i håndens blodsirkulasjon. Mye fargestoff rundt et ledd tyder på økt aktivitet og dermed betennelse.

Disse tre bildene er tatt med tre sekunders mellomrom og representerer tre av tre hundre og seksti bilder som tas i løpet av de seks minuttene (tre hundre og seksti sekunder) en FOI-undersøkelse varer. Noe økt fargeopplading i pekefingeren (pil) tyder på økt blodgjennomstrømning og betennelse her.

Én tanke om “Min doktorgrad: Om håndartrose”

Kommentarer er stengt.