Kan tankene påvirke hvor frisk man opplever seg?

I en ny studie fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus fant forskerne en interessant kobling mellom tanker og smerte hos pasienter med leddgikt. De som tenkte mest negativt om smertene sine var også de som opplevde minst nytte av behandlingen.

dsc_1103

Hilde Berner Hammer er overlege og forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, og har ledet studien som har undersøkt sammenhengen mellom tanker og smerter. Hun har lang erfaring med å behandle personer med leddgikt.

Hammer undret seg over at noen pasienter ikke opplevde at de var bedre, selv om alle tester og undersøkelser viste at de var bra (i remisjon). Nye medisiner og behandlingsstrategier gjør nå at langt flere leddgiktpasienter enn tidligere blir symptomfrie.

IMG_0874
Overlege Hilde Berner Hammer

– Vi bestemte oss for å undersøke om det var noe som kjennetegnet de pasientene der blodprøver, undersøkelser med ultralyd og vurdering av antall hovne ledd viste at de var blitt bra, men som likevel oppga at de fortsatt var plaget med mye smerter. Det hjelper jo lite at vi leger sier at pasienten er frisk, dersom vedkommende ikke opplever bedring, sier Hammer.

 

Fravær av sykdomsaktivitet, men fortsatt like vondt

I studien fant forskerne at tjuefem prosent av deltakerne tilhørte kategorien kalt «katastrofetenkere» eller «verstefalls-tenkere». Det som kjennetegner disse personene er at de tenker mye på at de har vondt, de kan oppleve en følelse av håpløshet og kan ha tanker om at smerter er farlig, at de aldri kommer til å gå over og at smertene er uutholdelige. Katastrofetenkning gjør at pasientene forventer det verste.

– Vår studie viser en sammenheng mellom høye nivåer av katastrofetenkning og at pasientene ikke ble symptomfrie. Medisinske undersøkelser viste at sykdomsaktiviteten var redusert eller borte, noe som skulle betydd at smertene også skulle blitt bedre. Likevel oppga en gruppe av pasientene at de fortsatt hadde vondt.

Hammer forteller at et av kriteriene som ofte benyttes for å kunne si at en pasient har blitt bra er fravær av smerter. Til tross for at alle undersøkelser viser fravær av sykdomsaktivitet (remisjon) oppfyller altså ikke en pasient som har smerter kriteriene for å være i remisjon.

Viktig med tett oppfølging og god informasjon

Hammer er tydelig på at det er mye legene kan gjøre for de som har utfordringer med katastrofetanker. I studien til Hammer var det en fjerdedel av de som ved studiestart var katastrofetenkere som sluttet å være det i løpet av det året studien foregikk. Akkurat hvorfor det skjedde vet ikke forskerne, men Hammer mener at nok informasjon og oppfølging er viktig.

– I vår studie ga vi alle pasientene tett oppfølging og de var inne til samtaler både hos lege og sykepleier hvor de kunne prate om løst og fast og stille spørsmål. Vi gikk gjennom prøver og undersøkelser, og ved å bruke ultralyd viste vi hvordan betennelsen var blitt redusert eller borte i leddene. Vi var opptatt av å gi godt med informasjon, og kanskje var det med på å gjøre pasientene tryggere, forklarer Hammer.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarer eller e-poster som inneholder personlige opplysninger eller helseopplysninger ikke vil bli publisert eller besvart.

2 kommentarer om “Kan tankene påvirke hvor frisk man opplever seg?”

Legg igjen en kommentar.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.