Norsk studie kan endre leddgiktsbehandling

Moderne behandling gjør mange pasienter mer eller mindre symptomfrie over lang tid, men man har ikke visst hvorvidt det er mulig å redusere behandlingen uten at de får oppbluss av sykdommen. En ny norsk studie viser at stabil behandling med immundempende legemidler ga færre oppbluss av sykdom enn ved nedtrapping av behandlingen. Resultatene gir ny kunnskap om hvordan leddgikt skal behandles.

F.v: Anna-Birgitte Aga, overlege og postdoc, Siri Lillegraven, lege og leder for Enhet for klinisk forskning, Espen A. Haavardsholm, professor og leder for Forskning og innovasjon og Nina Paulshus Sundlisæter, overlege og postdoc. Fotograf: Nicolas Tourrenc

Studien er nå blitt publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA.

Leddgikt er en sykdom som ubehandlet gir betydelig redusert livskvalitet grunnet blant annet betennelse og ødeleggelse av ledd.

-Behandlingen av den autoimmune betennelsessykdommen leddgikt har blitt revolusjonert de to siste tiårene, og i mange tilfeller vil behandlingen være så effektiv at pasientene opplever få eller ingen symptomer på sykdommen. Det har manglet gode data på hvorvidt pasienter som har vært helt eller tilnærmet symptomfrie i lengre tid, såkalt remisjon, kan redusere immundempende behandling. Dette ønsket man å studere i den norske ARCTIC REWIND studien, forteller lege og forsker ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Siri Lillegraven.

160 pasienter har deltatt i studien., Alle brukte etablerte legemidler, i hovedsak metotreksat. Deltakerne ble tilfeldig delt inn i to grupper, der den ene gruppen halverte behandlingen og den andre gruppen fortsatte med uendret behandling. Etter ett år så man at 26 % av deltakerne som halverte behandling hadde hatt en klar sykdomsforverring i løpet av oppfølgingen, mens bare 6 % i den stabile gruppen hadde hatt oppbluss av sykdommen.

Voksende pasientgruppe – men lite data til å veilede behandling

De gode behandlingsresultatene ved leddgikt har i de to siste tiårene skyldes blant annet introduksjon av en rekke nye legemidler, men også at man har funnet nye og bedre måter å bruke etablerte legemidler. Dette gjelder spesielt legemidlet metotreksat, som er den første behandlingen man starter ved nyoppstått leddgikt. I dag kan rundt halvparten av pasientene med leddgikt bli helt eller tilnærmet symptomfrie ved bruk av metotreksat og lignende legemidler.

-Til tross for metotreksats sentrale rolle i behandlingen, forskes det mye mindre på metotreksat enn på nye legemidler. Et eksempel på dette er at selv om en betydelig gruppe pasienter med leddgikt oppnår langvarig fravær av sykdom ved bruk av metotreksat, har det vært lite data på hvorvidt det er mulig å redusere medisinene hos disse pasientene. En slik reduksjon kan være ønskelig blant annet for å unngå bivirkninger, samtidig som man ønsker å unngå oppbluss av sykdommen, fortsetter Lillegraven

Viktige resultater

-Studien bidrar til å svare på spørsmål som revmatologer ofte får i møte med pasienter, forteller Lillegraven. Resultatene gjør at lege og pasient sammen har bedre mulighet til å vurdere hvorvidt man skal forsøke å redusere behandlingen hos den enkelte pasienten. Samtidig er det fantastisk å se at nesten alle pasientene som sto på stabil, uendret behandling var i vedvarende remisjon uten sykdomsoppbluss gjennom oppfølgingsåret. Dette understreker også at velkjente medikamenter, med lavere pris enn nyere medikamenter, kan gi svært gode resultater, sier Lillegraven.

Mange involvert

Pasienter fra alle helseregioner i Norge har deltatt, og studien har vært gjennomført i tett samarbeid mellom ti revmatologiske avdelinger. Både leger og sykepleiere ved disse avdelingene har deltatt aktivt i gjennomføringen av studien.

Espen A. Haavardsholm, forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus, forteller at studien er en av flere store multisenterstudier som har vært gjennomført innen norsk revmatologi.

-Slike samarbeid er helt avgjørende for at man skal ha mulighet til å gjennomføre banebrytende forskning som endrer klinisk praksis, avslutter han.

Om ARCTIC REWIND-studien

  • Ledet av lege/forsker Siri Lillegraven og overlege/professor Espen A. Haavardsholm, Avdeling for forskning og innovasjon ved Diakonhjemmet sykehus
  • ARCTIC REWIND csDMARD-studien er en randomisert, klinisk multisenter nedtrappingsstudie hos pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) som bruker konvensjonelle syntetiske sykdomsmodifiserende legemidler (csDMARD), i hovedsak metotreksat
  • Hensikten med studien er å undersøke effekten av redusert behandling med immundempende legemidler versus stabil behandling hos pasienter med revmatoid artritt som har hatt svært lite tegn til aktivitet i sykdommen sin i minst et år; effekten av de to ulike behandlingsstrategiene ble målt ved å se på andelen pasienter som hadde oppbluss i sykdomsaktivitet i løpet av ett år
  • Involverte 10 revmatologiske avdelinger fra alle helseregioner i Norge – Tromsø, Mo i Rana, Ålesund, Bergen, Kristiansand, Drammen, Lillehammer, Moss, Martina Hansens hospital, i tillegg til Diakonhjemmet sykehus i Oslo
  • 160 pasienter deltok i studien som nå publiseres
  • Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst

Om revmatiod artritt

  • Revmatoid artritt (leddgikt) er en av de vanligste autoimmune sykdommene, med en hyppighet på omtrent 0.5 til 1.0% i befolkningen
  • Sykdommen kjennetegnes av betennelse i ledd, spesielt små og mellomstore ledd i hender og føtter, og kan ubehandlet gi omfattende ødeleggelse av ledd og tap av fysisk funksjon
  • Nye medikamenter og bedret bruk av eksisterende legemidler har samlet gjort at mange pasienter med revmatoid artritt i dag kan oppnå såkalt remisjon, det vil si få eller ingen tegn til sykdommen
  • Det mangler data på hvordan man best skal behandle den voksende andelen pasienter med revmatoid artritt som oppnår remisjon

Om JAMA

  • JAMA, Journal of the American Medical Association, ble etablert i 1883 og er et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter. JAMA er et av de fire store generelle medisinske tidsskrifter sammen med New England Journal of Medicine (NEJM), the Lancet og BMJ
  • JAMA er rangert som verdens 3. høyest rangerte generelle medisinske tidsskrift, med en impact factor på 45.5
  • Mindre enn 2 % av innsendte originalarbeider godkjennes for publikasjon
  • Det hører med til sjeldenhetene at norsk forskning publiseres i JAMA