Enda en disputas fra Diakonhjemmet sykehus

Else Marit Holen Gravås har forsvart sin doktorgradsavhandling som handler om hvorvidt ergoterapi, i en gitt periode, kan forsinke eller redusere behovet for kirurgi ved artrose i tommelens rotledd. I tillegg har hun undersøkt pasientenes personlige og kliniske karakteristikker og tidligere mottatt ikke-medikamentell behandling, prediktorer for CMC-kirurgi og pasientenes motivasjon for CMC-kirurgi.

Hovedveileder for Else Marit Holen Gravås har vært professor Ingvild Kjeken . Biveiledere har vært forsker Nina Østerås og førsteamanuensis Anne Therese Tveter.

​Tittelen på Else Marit sitt doktorgradsarbeid er «Occupational therapy and surgery in thumb carpometacarpal joint osteoarthritis»Oppgitt tema til hennes prøveforelesning var «Hvordan etableres og implementeres behandlingsretningslinjer i dagens helsevesen og hvilken betydning har det?»

Kunngjøringen finner du her.

Avhandlingen er basert på data fra en randomisert kontrollert multisenterstudie. Pasienter med artrose i tommelens rotledd (capometacarpal (CMC)-leddet), som fikk ergoterapi i ventetiden før kirurgisk vurdering, ble sammenlignet med pasienter som kun fikk artrose-informasjon. Hoved-utfallsmålet var antall pasienter som ble operert etter to år.​​

Hva viser resultatene?

Resultatene av studien viser en ikke-signifikant tendens i retning av at ergoterapi reduserer og utsetter behovet for kirurgi hos pasienter med CMC-artrose. De fleste pasientene rapporterte mild eller ingen smerte i hånden de var henvist til kirurgisk vurdering for, og kun en av fem hadde mottatt anbefalt ikke-medikamentell behandling før de ble henvist til kirurgisk vurdering. Samlet indikerer dette at dagens tilbud til pasienter med håndartrose ikke er i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Videre viste resultatene at CMC-artrose påvirker alle aspekter av håndfunksjon negativt. Tiltak for å bedre tilbudet til pasienter med håndartrose bør sikre at fastleger har oppdatert kunnskap om behandlingsanbefalinger, og at de gjør en enkel vurdering av smerte før de henviser til kirurgisk vurdering. Videre bør alle pasienter med CMC-artrose få tilbud om ergoterapi før kirurgi blir vurdert. Beslutning om CMC-kirurgi bør skje i dialog med pasienten og baseres på en vurdering av alder, livssituasjon, håndsmerte, aktivitetsbegrensninger, og mål og motivasjon for kirurgi. 


Vi gratulerer så mye!