Forskningsnytt fra revmatologikonferanse

Nylig var forskere ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus med på revmatologikongressen ACR, i San Diego. I denne artikkelen kan du lese om noe av den forskningen som ble presentert fra avdelingen på ACR.

ACR, som står for American College of Rheumatology, er sammen med den europeiske revmatologikongressen, EULAR, en viktig møteplass for forskere, helsepersonell og brukere fra hele verden.

Avdelingssjef, professor Tore K. Kvien, var selv til stede på kongressen. Han kan fortelle at det ble presentert mye spennende forskning fra hele verden på årets ACR, og nevner blant annet et økende fokus på biotilsvarende legemidler.

– Det er også nye legemidler under utvikling for de fleste inflammatoriske revmatiske sykdommene og dessuten noen nyheter innen artrosebehandling, selv om det nok ennå er noen år til sykdomsmodifiserende behandling er tilgjengelig for artrosepasienter. Det er flott å se at mange forskere fra revmatologiske avdelinger i Norge hadde presentasjoner på kongressen og jeg er selvsagt fornøyd med at mange bidrag kom fra revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus., sier Tore K. Kvien.

Nedenfor kan du lese hva fem av våre forskere presenterte på ACR-kongressen.

Vibeke Norvang
Stipendiat

Vibeke hadde en muntlig presentasjon av studien: “T2T in RA: What level of treatment response is necessary at 3 months in order to achieve the treatment target at 6 months? Results from the real-life NOR-DMARD study”

Ved oppstart av en ny behandling hos en pasient med revmatoid artritt (RA/leddgikt) er det anbefalte behandlingsmålet remisjon (lav sykdomsaktivitet) innen 6 måneder. I denne studien undersøkte Vibeke og kollegaer hvor stor bedring i sykdomsaktivitet en pasient må ha 3 måneder etter behandlingsstart for å ha en god sjanse for å nå behandlingsmålet innen 6 måneder. Datamaterialet er fra NOR-DMARD-studien.

Forskerne fant at minimum 50 % bedring i sykdomsaktivitet var nødvendig ved 3 måneder for å ha en rimelig god sjanse for å nå remisjon innen 6 måneder. De fant også at sykdomsaktivitet ved behandlingsstart hadde stor betydning for grad av nødvendig behandlingsrespons ved 3 måneder. For pasienter med høy sykdomsaktivitet ved behandlingsstart var det nødvendig med minimum 70 % bedring i sykdomsaktivitet ved 3 måneder. Sykdomsvarighet og type behandling hadde liten betydning for nødvendig grad av behandlingsrespons ved 3 måneder.

Disse resultatene kan brukes til å vurdere om en pasient med RA bør endre behandling allerede etter 3 måneder, eller om det er en rimelig god sjanse for å nå behandlingsmålet innen 6 måneder uten å gjøre noen endringer.

Ulf Sundin
Stipendiat

Ulf presenterte resultatet av et forsøk på å forbedre metoden av hvordan man i forskningsøyemed vurderer MR-undersøkelser av pasienter med RA. I den vanligst brukte metoden vurderer man volumet av erosive forandringer, men dette har noen utfordringer fordi man under visse forhold kan overse små grader av forverring over tid. Forsøket Ulf presenterte resultatene fra gikk ut på at man i stedet vurderer antallet erosive forandringer, med håp om at dette skulle kunne øke metodens følsomhet.

Resultatene viste dog at begge måtene var omtrent likeverdige, vår forsøksmetode gav ikke nevneverdig bedret følsomhet. Dette har ingen umiddelbar virkning på hvordan man skal vurdere å bruke MR-undersøkelser, men gir en liten bit mer kunnskap som kan brukes til å videreutvikle og forbedre vår måte å vurdere MR-undersøkelser.

Anne Grete Semb
Overlege og seniorforsker
Presenterte en poster som stipendiat Grunde Wibetoe var førsteforfatter på.

Under ACR 2017 i San Diego presenterte seniorforsker og medforfatter Anne Grete Semb posteren «Prediction of cardiovsacular events in rheumatoid arthritis using risk age calculations: Evaluation of concordance across risk age models» med resultater fra det internasjonale forskningssamarbeidet ATACC-RA. I denne posteren beskrev stipendiat Grunde Wibetoe, hovedveileder Anne Grete Semb, Joe Sexton, Eirik Ikdahl, Silvia Rollefstad, Tore Kvien, Cindy Crowson samt øvrige medlemmer av ATACC-RA hvor godt ulike hjerte- og karrisikomodeller (som beregner «risiko-alder») predikerer fremtidig hjerte- og karsykdom blant 1974 pasienter med revmatoid artritt.

Forskergruppen fant at de ulike risikomodellene hadde tilsvarende presisjon i prediksjonen av hvilke RA-pasienter som kom til å få hjerte- og karsykdom (C statistics≈0.7). Analysene identifiserte ingen sykdomskarakteristikker ved revmatoid artritt som var assosiert med presisjonen av prediksjonsmodellene for hjerte- og karsykdom.

 

 

Brigitte Michelsen
Stipendiat

Brigitte sammenlignet helserelatert livskvalitet målt ved spørreskjemaet SF-36 mellom revmatoid artritt og psoriasis artritt pasienter. Fysisk helse var mer redusert enn psykisk helse hos begge pasientgruppene. Til tross for at revmatoid artritt pasientene hadde høyere grad av leddbetennelse, var både fysisk og psykisk helse sammenlignbar mellom de to pasientgruppene. Studien er en del av den pågående, flersenter observasjons-studien NOR-DMARD, som ble startet av Diakonhjemmet sykehus i år 2000. Funnene setter fokus på helserelatert livskvalitet i oppfølging av leddgikts-pasienter.

 

 

Alexander Mathiessen
Stipendiat

Alexander hadde to postere på ACR 2017 som begge omhandlet forskjellige måter å undersøke håndartrose med ultralyd. Ultralyd er et verktøy som brukes mye i revmatologien, og teknologiske framskritt med bedre oppløsning gjør at man kan undersøke stadig mindre strukturer. Alexander fortalte hvordan han sammen med forskerkollegaer ved å bruke ultralydundersøkelsene scoret brusk i de små fingerleddene på håndflate-siden. Dette er ikke gjort av andre grupper tidligere. Ved hjelp av et bildeatlas som de utviklet scoret de brusken fra 0 til 2, der grad 0 tilsvarer normal brusk, grad 1 begynnende brusk-forandringer og grad 2 mer uttalte brusk-forandringer. Med seks internasjonale eksperter i faget gjorde de en reliabilitets-studie på ti pasienter og fant meget lovende reliabilitet.

Det neste steget blir å kartlegge om forskernes scoring samsvarer med tidlige brusk-skader som man ser ved utviklingen av artrose, for eksempel ved å sammenlikne med histologiske undersøkelser, og på den måten kunne stille diagnosen tidligere.