Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av leddgikt

Forskere ved Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus har ledet arbeidet med å utarbeide en nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av leddgikt (Revmatoid artritt).

Målet med prosedyren er å sikre at mennesker med leddgikt får kunnskapsbasert utredning, behandling og oppfølging, uavhengig av hvor de bor i Norge. Prosedyren er utarbeidet for revmatologer, leger i spesialisering og annet helsepersonell som jobber med pasienter med leddgikt.

-Det har de senere årene kommet en rekke nye medikamenter, men også ny kunnskap om behandlingsstrategier som fører til bedre pasientbehandling, og det er viktig at evidensbasert kunnskap fra forskning implementeres i daglig klinisk praksis, sier professor Espen A. Haavardsholm, overlege og forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. Sammen med sin kollega, overlege og forsker Anna-Birgitte Aga, har han ledet arbeidet med den nye prosedyren.

Bedre behandling gir friskere pasienter

Haavardsholm har tidligere ledet ARCTIC-studien, som ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet the BMJ i 2016. Resultatene fra den studien viste at med tidlig behandling, tett oppfølging og «aggressiv» medisinering ble to av tre ny-diagnostiserte pasienter med leddgikt symptomfrie.

– Den nye prosedyren bygger i hovedsak på internasjonale behandlingsanbefalinger. I tillegg er det i stor grad tatt hensyn til norsk klinisk praksis, og særlig erfaring fra ARCTIC-studien når det gjelder hvordan nye behandlingsstrategier kan tilpasses norske forhold, forteller overlege Anna-Birgitte Aga. Aga var hovedutprøver ved Diakonhjemmet Sykehus i ARCTIC-studien.

Tidlig start av behandling

Av de viktigste tiltakene som anbefales er rask tilgang til spesialistvurdering, tidlig igangsetting av medikamentell behandling og tett oppfølgning tidlig i sykdomsforløpet. Det er utviklet overordnete prinsipper for behandling av leddgikt, som vektlegger at målsettingen ved behandlingen er å oppnå best mulig livskvalitet gjennom å kontrollere symptomer, forebygge leddskade, normalisere funksjon og ivareta deltakelse i sosiale og arbeidsrelaterte aktiviteter. Behandling av inflammasjon (betennelsesaktivitet) er det viktigste tiltaket for å nå målet, og behandlingen skal være basert på en felles avgjørelse mellom pasient og revmatolog.

Andre aspekter

Som en del av arbeidet er det utviklet anbefalinger for behandling av pasienter med alvorlige tilleggsykdommer og for pasienter med spesielle manifestasjoner av leddgikt. Det er også utviklet anbefalinger vedrørende vaksinasjon av pasienter med leddgikt, i nært samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Medisinfrie tiltak

Det er også tatt med anbefalinger vedrørende ikke-medikamentelle (medisinfrie) tiltak i de nasjonale prosedyrene. Denne delen av prosedyren er utarbeidet i samarbeid med fysioterapeut og forsker hos Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Rikke Helene Moe.

– Medisinfrie tiltak kan bidra til å bedre livet med leddgikt med vekt på forskjellige mestringstiltak, tiltak for å styrke fysisk og psykisk helse og forebygging av tilleggs-sykdommer, sier Rikke Helene Moe.

De medisinfrie tiltakene omfatter blant annet pasientopplæring hvor pasientene får råd om viktigheten av en sunn livsstil som kosthold, bruk av tobakk og fysisk aktivitet og trening, og om når man bør søke mer spesialisert hjelp.

– I tillegg er det vektlagt at pasienter med leddgikt bør få oppfølging i hvordan de kan være fysisk aktive og trene riktig, sier Moe.

-Rask tilgang til spesialistvurdering og rask igangsetting av sykdomsmodifiserende behandling er det aller viktigste tiltaket, presiserer Aga.

– Vår målsetting har vært å utvikle nasjonale kunnskapsbaserte prosedyrer som gir bedre pasientbehandling, og som skal gi konkrete anbefalinger og være en støtte for den enkelte behandler i daglig klinisk praksis, oppsummerer Haavardsholm.

Den nasjonale prosedyren for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt finner du her.