En systematisk oversiktsartikkel viser at personer med hofteartrose fikk betydelig mindre smerte og noe bedre funksjon ved å følge de treningsprogrammene som var dosert i henhold til anerkjente anbefalinger for trening sammenlignet med de treningsprogrammene som ikke fulgte slike anbefalinger.
Studien er gjennomført ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk avdeling (NKRR), og ledet av fysioterapeut og doktorgradsstipendiat, Tuva Moseng.
– Denne studien er viktig fordi den viser at man må dosere trening tilstrekkelig høyt for at de med hofteartrose skal få best utbytte , forklarer Tuva Moseng. Den viser også at de som har hofteartrose fint kan følge de samme anbefalingene for treningsdosering som friske mennesker.
Hofteartrose er en leddsykdom som rammer svært mange. Sykdommen kan medføre betydelige smerter og stivhet i og rundt hofteleddet og kan gi funksjonsproblemer og nedsatt livskvalitet. En av grunnbehandlingene for hofteartrose er trening. Moseng forteller at det i dag er mye forskning som viser at trening er effektivt for å redusere smerte og bedre funksjon.
– Det har imidlertid vært usikkerhet knyttet til hvor ofte, hvor lenge og hvor tungt (dosering) de med hofteartrose må trene for å oppnå best mulig effekt, men det har vi nå undersøkt i denne studien, sier Moseng.
Anerkjente anbefalinger
Hensikten med denne litteraturgjennomgangen var å gjennomgå studier som har undersøkt effekten av trening ved hofteartrose og vurdere treningsprogrammene opp mot anerkjente anbefalinger for dosering av trening. Deretter ble det gjort en sammenligning av de treningsprogrammene som var i henhold til retningslinjene vs. de som ikke var det for å se om det var noen forskjell i effekt på smerte og fysisk funksjon.
Etter å ha søkt systematisk i litteraturen ble det funnet 12 studier som undersøkte effekten av trening versus ingen trening for personer med hofteartrose. Disse hadde til sammen 1202 deltagere.

I alle tolv studiene hadde det blitt målt smerte og selvrapportert fysisk funksjon før og etter treningsperioden. Disse dataene dannet grunnlaget for de statistiske analysene.
– Resultatene viste at deltagerne i studiene som hadde dosert treningsprogrammet i henhold til anerkjente anbefalinger for trening hadde betydelig mindre smerte og noe bedre funksjon etter at treningsperioden var over, sammenlignet med deltagerne i studier der doseringen ikke var gitt i henhold til anbefalingen, sier Moseng.
Du kan lese hele artikkelen her (tilgjengelig fram til 7. november) eller følge denne lenken til abstractet i PubMed.
Hvor mye skal man trene?
Anbefalingene om treningsdosering som er undersøkt i studien er laget for friske mennesker, men viser seg altså å være relevante også for de med hofteartrose. Hvor hardt og hvor lenge bør man trene? Det avhenger blant annet av hvor mye plager man har og hvor godt trent man er fra før. De som nesten ikke har trent før bør nok begynne i nedre del av anbefalingene, mens de som er godt trente kan gjøre mer. Dersom man har hofteartrose og ønsker å komme i gang med trening er en god idé og oppsøke en fysioterapeut som kan hjelpe til med å sette opp et tilrettelagt treningsprogram med passe dosering. Etter hvert som formen blir bedre er det viktig å øke dosen for å få fortsatt fremgang.
Table 1. The American College of Sports Medicine recommendations for cardiorespiratory fitness, muscular strength and flexibility in apparently healthy adults* | |||
Utholdenhetstrening | Styrketrening | Bevegelighetstrening | |
Intensitet/
anstrengelse |
55-90 % of maximal heart rate | 55-90 % of maximal heart rate | Stretch to the point of feeling tightness or slight discomfort |
Lengde | 20-90 min | 8-12 repetitions or the number or repetitions needed to induce muscle fatigue, but not exhaustion in 2-4 sets | 10-30 sec. 2-4 reps or 60 sec total stretching time |
Hvor ofte | 3-5 days per week | 2-3 days per week | ≥2-3 days per week |
*Garber CE, Blissmer B, Deschenes MR, Franklin BA, Lamonte MJ, Lee IM, et al. American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: guidance for prescribing exercise. Med.Sci.Sports Exerc. 2011; 43: 1334-1359 |
Én tanke om “Dosert trening ga mindre smerter og bedre funksjon”