Tilpass treningen til ditt utgangspunkt

Selv om trening er bra, betyr ikke det at alle bør trene etter det samme treningsprogrammet. Individuell tilpasning av trening er et viktig verktøy som mange revmatikere kan ha nytte av.

DSC_1535

Fysioterapeut og forsker hos Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Rikke Helene Moe, er opptatt av å formidle viktigheten av trening for revmatikere.

– Alle har godt av trening. Effekten av trening for revmatikere er ikke bare generelt helsebringende, men kan være med å kontrollere sykdom og symptomer, samt redusere risikoen for å få diverse tilleggs sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes, sier Rikke Helene Moe.

NIC_2600Moe mener at innholdet, intensiteten og doseringen av treningen bør være tilpasset hver enkeltes fysiske nivå, og man må også ta hensyn til hvor mye kunnskap vedkommende har om sykdommen sin.

– På samme måte som at medisin må doseres riktig, må trening også doseres til hver enkelt. Mange greier dette selv, men noen har behov for hjelp, for eksempel fra en fysioterapeut.

Tilpasset trening gir best effekt

Trening som ikke er på rett nivå er som regel lite effektivt. Trener man for lite intensivt får man ikke helseeffekt av treningen, og trener man for intensivt kan man oppleve et det tar flere dager å komme seg etterpå.

– Har man først kommet inn i en slik vond sirkel blir det også vanskelig å motivere seg videre og vinningen kan lett gå opp i spinningen.

Planlegging er nøkkelen

En som har lang erfaring med trening er Jon Hagfors*. Han har selv Ankyloserende spondylitt, og er opptatt av å være fysisk aktiv og bruker det som et verktøy for å fungere så godt som mulig i hverdagen.

– Man må ta utgangspunkt i sin egen situasjon. Dersom man kjører på for hardt kan det føre til at man blir dårligere, sier Jon Hagfors. Hvile er like viktig som aktivitet. Er en utvilt når en starter på opptreningen går det lettere.

Skjermbilde 2018-03-15 kl. 12.15.23Selv er Hagfors aktiv med sykling, gåturer, basseng og skiturer. Han bruker gjerne sykkelen, både for turer i skog og mark, og for å komme seg fra jobb til møter og andre avtaler. På den måten får han lagt inn aktivitet i hverdagen. Han er opptatt av at treningen må være en del av totalbildet av hva man gjør i løpet av en dag eller en uke og derfor blir planlegging viktig.

– Det handler om balanse. Man må bestemme seg for hva man skal bruke kreftene på, og det er ikke nødvendigvis lurt å bruke alle kreftene på trening. Man må fordele energien, for eksempel koster daglige gjøremål, eller det  å sitte foran en PC og jobbe, også krefter, sier Hagfors.

Bedre rustet for de dårlige periodene

De aller fleste revmatikere vil ha gode perioder, og perioder hvor formen er dårligere og sykdommen mer aktiv. Hagfors mener det kan være lurt å utnytte de gode periodene til å være fysisk aktiv, slik at man er bedre rustet når de dårlige periodene kommer.

– Er man i god form er man ofte bedre rustet til å takle en dårlig periode, og man slipper å starte helt fra bunnen av når man skal komme i gang igjen etter den dårlige perioden sier Hagfors.

Moe legger til at det ofte kan være lurt å legge fysisk aktivitet og trening til de beste periodene på dagen for å få mest mulig ut av treningen.

Nyttig å vite om trening og revmatiske sykdommer

Til slutt har Rikke Helene Moe noen nyttige tips:

  • For at man skal kjenne effekten av trening må den være av en viss intensitet og den må repeteres med tilpassede intervaller. Ved noen av de revmatiske sykdommene kan man forvente en positiv effekt av treningen innen et par måneder, mens ved andre sykdommer kan man måtte holde på i mange måneder før man merker effekt.
  • Noen typer tilpasset trening ved revmatisk sykdom anbefales flere ganger daglig, for eksempel forskjellige typer håndtrening.
  • Noen har behov for lang restitusjonstid etter trening og trenger å la det gå to døgn mellom hver treningsøkt.
  • Noen sykdommer har tendens til å sette seg i senefester og må ofte trappes rolig opp, over lengre tid, for å unngå store plager i opptrappingsperioden.
  • Er man utmattet som en del av en revmatisk sykdom er det viktig å komprimere og effektivisere treningen for å bruke minst mulig energi på den.
  • Er målet å forebygge tilleggssykdommer som for eksempel hjerte og- karsykdom, må det jobbes for å oppnå treningsøkter med høy intensitet. Det samme ser ut til å være tilfellet hvis man ønsker en betennelsesdempende effekt av treningen. Riktig trening kan bidra til mildere sykdom med færre sykdomskonsekvenser.

*Jon Hagfors er brukerrepresentant i NKRRs referansegruppe.

Legg igjen en kommentar.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.