Spondyloartritt er en fellesbetegnelse for flere revmatiske sykdommer som kjennetegnes ved at de ofte fører til smerte og stivhet i rygg, brystkasse og bekken, utmattelse og tretthet. Her kommer en artikkelanbefaling om betydningen av å kartlegge og følge opp fysisk funksjon og aktivitet hos pasienter med denne sykdommen.
Pasienter med spondyloartritt kan over tid få nedsatt fysisk funksjon. Optimal medisinsk behandling er viktig for å dempe inflammasjon ved spondyloartritt. Samtidig er ikke-medikamentelle tiltak en viktig del av behandlingsstrategien, og fysioterapi og trening har lenge vært ansett som hjørnestensbehandling ved sykdommen. I denne ferske artikkelen diskuterer forfatterne betydning av å kartlegge og følge opp. (Linken tar deg videre til en ekstern nettside). De fremholder at måling av fysisk funksjon i klinisk praksis har blitt nedprioritert til fordel for måling av sykdomsaktivitet ved spondyloartritt. Nedsatt fysisk funksjon er en viktig underliggende faktor i grad av uførhet, og artikkelforfatterne anbefaler at både selv-rapportering og klinisk undersøkelse av fysisk funksjon bør inngå i oppfølgingen av pasienter med spondyloartritt. Artikkelen går også gjennom ulike målemetoder for fysisk funksjon som spørreskjema og funksjonstester og hvordan de kan benyttes i oppfølging av pasientene.
Flere av disse måleinstrumentene er tilgjengelig i Klinisk verktøykasse hos Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering.
REVMAbloggen 