Stor studie om skreddersydd medisinering

Blir effekten av medisinene bedre dersom man tilpasser dosene til den enkelte pasient? Halvannet års arbeid ble kronet med suksess da NOR-DRUM studien ble tildelt 12 millioner kroner over de neste fem årene. Nå skal forskere ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus finne viktige svar vedrørende persontilpasset behandling med biologiske legemidler.

Tusenvis av pasienter mottar hvert år behandling med legemiddelet infliximab (Remicade®, Inflectra® eller Remsima®), et biologisk legemiddel som brukes mot en rekke revmatisk sykdommer, inflammatoriske tarmsykdommer og hudsykdommer. Bruk av infliximab har vært revolusjonerende for mange pasienter og hjulpet der annen medisin ikke har hatt effekt. Nå skal forskerne undersøke om man kan ta behandlingen til et nytt nivå: tilpasse medisindosene til den enkelte pasient, slik at effekten blir bedre og bivirkningene færre.

– Vi er kjempefornøyde, sier prosjektleder for NOR-DRUM studien, overlege og postdoc Silje W. Syversen ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. Denne studien tar opp spørsmål som mange lurer på, men som det finnes lite forskning om. Vi har allerede merket interessen for studien både fra Norge og utlandet.

Skal måle mengden medisiner i blodet

På tross av at pasienter får samme standard dose varierer mengden infliximab i blodet hos de som bruker dette legemiddelet.

– Noen pasienter blir faktisk immune mot medisinene ved at de danner antistoffer. Da får de ingen effekt, men økt risiko for bivirkninger, forteller Syversen. Noen har lave nivåer av infliximab i blodet som ligger under det forskerne tror har effekt, mens andre har høye nivåer, som kan bety at de er overmedisinerte. Biologiske legemidler kan gi alvorlige bivirkninger, og det er derfor alltid et mål at pasientene skal ha effekt av medisinen, men gå på så lave doser som mulig.

NOR-DRUM studien er delt i to deler og pasientene som deltar har enten revmatoid artritt, spondyloartritt, psoriasisartritt, Crohns sykdom, ulcerøs colitt eller psoriasis. I del en av studien skal det undersøkes om det å skreddersy infliximab-dosen basert på målinger av konsentrasjonen i blodet før hver behandling, og måling av eventuell tilstedeværelse av antistoffer, vil medføre at flere oppnår god effekt av behandlingen. I del to av studien skal de pasientene som oppnår god effekt av behandlingen følges opp over tid med målinger for å se om de gode resultatene vedvarer.

– I tillegg skal vi undersøke om denne behandlingsstrategien gir færre bivirkninger for pasientene og lavere samfunnskostnader, sier Syversen.

Anerkjennelse for hele Revmatologisk avdeling

Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus har de siste årene markert seg med solide studier som har blitt publisert i anerkjente tidsskrifter. I Norge og utlandet ser man nå at revmatologisk avdeling har kompetanse og ressurser til å gjennomføre store prosjekter, og det kan ha vært med å påvirke tildelingen av de 12 millionene fra De regionale helseforetakenes felles Program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK).

Studieledelsen representerer flere norske sykehus og består av revmatologer, gastroenterologer, hudleger, laboratorieleger og pasientrepresentanter. Forskere fra Diakonhjemmet Sykehus er tungt representert med professor Espen A. Haavardsholm som nasjonal hovedutprøver, overlege og postdoc Silje W. Syversen som prosjektleder, overlege Guro L. Goll som klinisk koordinator, avdelingssjef Tore K. Kvien som nasjonal medisinsk leder for revma-delen av studien og Inge C. Olsen og Joe Sexton som statistikere i studien.

I uke 9 ble de første to pasientene inkludert i studien her ved Diakonhjemmet Sykehus. Tildelingen fra KLINBEFORSK vil muliggjøre gjennomføringen av studien, og alle avdelinger ved norske sykehus som behandler pasienter med revmatiske sykdommer, tarmsykdommer eller hudsykdommer vil bli invitert til å delta i studien.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarer eller e-poster som inneholder personlige opplysninger eller helseopplysninger ikke vil bli publisert eller besvart.