I juni gikk den årlige EULAR-kongressen av stabelen i Madrid, med over 14.000 deltakere. Revmatologisk avdeling var godt representert med forskere som presenterte sin forskning. Noe av denne forskningen kan du lese mer om i denne artikkelen.
– EULAR er en viktig årlig hendelse for oss som jobber innen revmatologien, forteller professor Tore K. Kvien. Her samles forskere, helsepersonell og brukere fra det revmatologiske fagfelt for å diskutere, utveksle erfaringer og lære om ny forskning. Kvien er leder for Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus og fast deltaker på EULAR. I år ble han hedret med EULARs ærespris.
På årets EULAR-kongress bidro forskere fra Revmatologisk avdeling med omtrent tretti foredrag og postere. Svært mange av de presenterte forskningsresultatene fikk stor oppmerksomhet.
Nedenfor forteller noen av våre forskere om sine studier som de presenterte på årets EULAR.
Nina Sundlisæter, stipendiat på Revmatologisk avdeling
Behandlingen av revmatoid artritt tar sikte på tidlig diagnostisering av leddsykdommen med oppstart av målrettet behandling og tett oppfølging. En rekke studier har vist at disse behandlingsprinsippene gjør vedvarende fravær av sykdomsaktivitet (remisjon) med redusert leddskade og god fysisk funksjon til realistiske mål.
Jeg undersøkte hvorvidt oppnåelse av remisjon etter 6 måneders målrettet behandling (både i henhold til kliniske og sub-kliniske kriterier) er en god indikator på fravær av videre leddskade og god fysisk funksjon, samt undersøkte assosiasjonen mellom vedvarende remisjon og røntgen skade. Til disse undersøkelsene inkluderte jeg pasienter fulgt med ultralyd i ARCTIC studien.
Jeg fant at pasientene generelt oppnådde svært god sykdomskontroll, hele 71 % hadde ikke røntgenprogresjon i studiens andre år. Fravær av sub-klinisk betennelse (målt ved ultralyd) viste sterkest sammenheng med fravær av leddskade, mens oppnåelse av klinisk remisjon var sterkt assosiert med en kombinasjon av fravær av leddskade og vedvarende god fysisk funksjon.
Samlet sett støtter disse resultatene at tidlig diagnose, målrettet behandling og tett oppfølging bør vektlegges for å oppnå et godt resultat hos pasientene.
Grunde Wibetoe, stipendiat på Revmatologisk avdeling
Vi har undersøkt beregnet risiko for hjerte- og karsykdom ved bruk av nye risikomodeller som beregner «hjertealder». Resultatene våre viser at de ulike risikomodellene angir betydelig ulike risiko i en stor andel av tilfellene. Dette tyder på at disse risikomodellene bør valideres med oppfølgingsdata (hvor man undersøker om det er de personene med høyest beregnet risiko som faktisk får hjerte- og karsykdom) før de tas i klinisk bruk.
Brigitte Michelsen, spesialist i revmatologi, stipendiat på Revmatologisk avdeling
Brigitte holdt både en muntlig presentasjon og presenterte en poster på EULAR.
I den muntlige presentasjonen jeg holdt på EULAR pratet jeg om helserelatert livskvalitet hos revmatoid artritt og psoriasis artritt pasienter. Studien var en del av NOR-DMARD studien, som er en prospektiv, multisenter observasjonsstudie startet av Diakonhjemmet Sykehus i år 2000.
I analysene ble 2735 revmatoid artritt og 1236 psoriasis artritt pasienter som startet med sykdomsmodifiserende behandling inkludert. Revmatoid artritt pasientene var eldre, hadde kortere sykdomsvarighet og mer leddbetennelse enn psoriasis artritt pasientene. Fysisk livskvalitet var mer redusert enn mental livskvalitet både hos revmatoid og psoriasis artritt pasientene, sammenlignet med normalbefolkningen. Fysisk livskvalitet var noe dårligere hos psoriasis artritt sammenlignet med revmatoid artritt pasientene, mens mental livskvalitet var lignende. Det er viktig å ta i betraktning også livskvalitet både hos revmatoid og psoriasis artritt pasienter i en treat-to-target strategi.
Poster
Jeg hadde postertur på denne posteren. Vi så her på data fra NOR-DMARD studien, som er en prospektiv, multisenter observasjonsstudie, der pasienter med inflammatoriske leddsykdommer som starter behandling med sykdomsmodifiserende behandling inkluderes.
Studien viste at dersom psoriasis artritt pasientene var deprimerte eller engstelige ved baseline, var sjansen for å nå remisjon etter 3 og 6 måneders behandling redusert. Depresjon og angst er hyppig forekommende tilstander hos psoriasis artritt pasienter og bør tas i betraktning i en helhetlig vurdering av pasienten i en treat-to-target strategi, spesielt hos pasienter som ikke når remisjon.
Vi gjør oppmerksom på at kommentarer eller e-poster som inneholder personlige opplysninger eller helseopplysninger ikke vil bli publisert eller besvart.
REVMAbloggen 