Høyintensiv trening reduserer smerter og sykdomsaktivitet ved revmatisk ryggsykdom

En ny studie viser at høyintensiv trening reduserer sykdomsaktiviteten, smerter, utmattelse, stivhet og betennelse hos pasienter med den revmatiske leddsykdommen spondyloartritt.

Spondyloartritt (SpA) er en samlebetegnelse på flere kroniske inflammatoriske revmatiske sykdommer, blant annet det vi tidligere kalte Bekhterevs sykdom. Studien på høyintensiv trening for pasienter med SpA, som er publisert i British Journal of Sports Medicine, har vært ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR).

Trening er en viktig del av behandlingen

Silje Halvorsen Sveaas er forsker ved NKRR, hun har ledet ESpA-studien og tatt en doktorgrad på forløperen til ESpA-studien. Temaet høyintensiv trening for personer med SpA kjenner hun med andre ord godt.

Sveaas forteller at trening alltid har vært en viktig del av behandlingen for personer med SpA, men at fokus tradisjonelt har vært på lavintensiv trening som bevegelighet og bassengtrening.

– Problemet med å unngå høyintensiv trening er at man går glipp av mange helsegevinster ved trening, for eksempel effekten på hjerte- og karsystemet. Vårt mål med denne studien var å finne ut om høyintensiv trening var trygt for de med SpA, forteller Sveaas.

Man har tidligere antatt at intens trening kunne føre til sykdomsoppbluss, det vil si at symptomene øker og at pasientene får mer smerter, mer betennelse og generelt mer plager.

Silje Halvorsen Sveaas

Den første store studien på dette temaet

Det unike med ESpA-studien er at den ble gjennomført med pålitelig forskningsmetode og at mange deltakere gjennomførte studien. Forskerne inkluderte hundre personer, halvparten ble tilfeldig fordelt til treningsgruppen og den andre halvparten var kontrollgruppen. Treningsgruppen deltok i et 12 ukers høyintensivt treningsprogram, mens kontrollgruppen skulle opprettholde sitt vanlige aktivitetsnivå. Studiemetoden som ble benyttet var et såkalt RCT-design, som regnes som «gullstandarden» innen forskning.

Samtlige symptomer ble forbedret

Da resultatene var ferdig analysert viste de seg å være langt bedre enn forskerne hadde forventet.  

– Det mest slående var at resultatene på samtlige symptomer gikk i positiv retning. Sykdomsaktiviteten, smertene, stivhet i leddene, betennelsen ble redusert samt at deltakerne opplevde mindre utmattelse. Resultatene viser at det bare har positive effekter å trene, sier Sveaas.

Overraskende god effekt på smerter og utmattelse

Mest overrasket ble forskerne over effekten trening hadde på smerter og utmattelse.

– Generelt har man sagt til SpA-pasienter at de ikke kan forvente at smertene blir mindre av trening, men at man heller kan tolerere noe smerte under trening. Men i våre resultater rapporterer deltakerne at de opplever mindre smerte etter en treningsperiode.

At deltakerne også rapporterte mindre grad av utmattelse, er godt nytt for SpA-pasienter som har lyst til å trene. Resultatene fra ESpA-studien viser at deltakere som trente hardt reduserte sin utmattelse.

Trening reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom

Personer med inflammatorisk leddsykdom, som SpA, har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Derfor er det viktig med tiltak som reduserer denne risikoen, for eksempel høyintensiv trening.

– At vi nå har vist at høyintensiv trening er trygt for denne pasientgruppen er gledelig. Pasientene kom i bedre fysisk form med dette treningsprogrammet, og derfor kan vi også si at risikoen for hjerte- og karsykdom ble redusert.

Slik trente deltakerne i ESpA-studien

I ESpA-studien trente deltakerne tre økter i uken. To av øktene var veiledet av fysioterapeut og bestod av 4×4 intervaller med løping eller sykling, etterfulgt av tung styrketrening i 20 minutter med fokus på store muskelgrupper.

4×4 intervalløktene ble gjennomført enten på tredemølle eller sykkel. Deltakerne skulle opp i 90-95 % av makspuls i 4 minutter, dette ble gjentatt 4 ganger. Mellom hvert drag hadde deltakerne 3 minutters aktiv pause hvor pulsen gikk ned til 70 % av makspuls.

Etter intervalløkten trente deltakerne styrke i 20 min med fokus på store muskelgrupper. Her var målet at de skulle gjennomføre 8-10 repetisjoner maksimum, altså at den siste repetisjonen skulle være den siste de klarte. Med andre ord tung styrketrening. Eksempler på øvelser deltakerne gjorde var knebøy, markløft, brystpress og skulderpress.

En gang per uke var det egentrening. Da kunne deltakerne velge selv hva de ønsket å gjøre, men økten skulle være en kondisjonsøkt på minst 40 minutter med en intensitet på minst 70 % av makspuls.

Vil du komme i gang med høyintensiv trening?

Hvis du har SpA og har lyst til å begynne med trening, men er usikker på hvordan du skal komme i gang, så anbefaler vi deg å ta kontakt med en fysioterapeut som kan hjelpe deg å sette sammen et treningsprogram.

Nyttige lenker

Forskningsartikkelen med resultatene fra ESpA-studien publisert i British Journal of Sports Medicine

Mer om 4×4 intervall fra NTNU

Artikkel i fysioterapeuten