Ved å følge personer med håndartrose over flere år, håper forskerne å lære mer om hvordan leddsykdommen og symptomene utvikler seg over tid.
– I den første undersøkelsen av Nor-Hand studien, som ble gjennomført i 2016 og 2017, samlet vi inn data fra 300 personer med håndartrose. Nå, tre år senere, gjentar vi de samme undersøkelsene på de samme pasientene. Det gir oss en unik mulighet til å følge utviklingen av håndartrose over tid, sier Ida K. Haugen.
Ida K. Haugen er forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, og har helt siden hun startet sin forskerkarriere som medisinstudent i 2006 fordypet seg i denne diagnosen. Hun leder Nor-Hand studien, og med seg i prosjektet har hun fire doktorgradsstipendiater som forsker på forskjellige temaer innen håndartrose.
Årsakssammenhenger
Ved å gjenta de samme undersøkelsene med de samme deltakerne håper forskerne i Nor-Hand studien å kunne si noe om årsakssammenhenger og hvordan håndartrose utvikler seg.
– Vi ser også etter kjennetegn ved de som har blitt bedre de siste tre årene og de som har blitt verre. Finnes det noen risikofaktorer for å bli verre? Hvem er det som har blitt bedre?
For å finne ut av dette gjør forskerne en rekke undersøkelser, både spørreundersøkelser, blodprøver, smertetester og bildeundersøkelser som røntgen, ultralyd og MR.
Runde to av datainnsamlingen i Nor-Hand regner Haugen med vil ta i underkant av et år, som vil si at innsamlingen er ferdig rundt sommeren 2020. Da kan forskerne starte det spennende arbeidet med å analysere dataene.
Nybrottsarbeid
– Et av hovedfokusene våre i studien er smerte. Vi ønsker å fokusere på smerte siden pasienter flest opplever som det mest plagsomme symptomet, forteller Haugen.
Nor-Hand studien er en av få studier som har så bred kartlegging av smerte og andre faktorer som kan være viktig for smerte. Det er også den første store studien som ser på smertesensitisering.
Psykologiske faktorer og smerte
Blant artroseforskere har man lenge visst at det er en svak sammenheng mellom artrose og smerte. Altså må det være noe mer enn artrosen som gjør at personene har vondt. Dette er forskerne i Nor-Hand studien nysgjerrige på, og de studerer derfor en rekke faktorer, slik som som psykologiske faktorer.
– En av stipendiatene, Elisabeth Mulrooney, ser på psykologiske faktorer som kan påvirke smerte, for eksempel depresjon, angst, katastrofetenkning og forskjellige mestringsstrategier. Alle disse faktorene er assosiert med smerte, men de er lite studert fra før av, forklarer Haugen.
Håndartrose, smerter og overvekt
Nylig begynte en ny doktorgradsstipendiat, Marthe Gløersen, i Nor-Hand prosjektet. Hennes stilling er finansiert av Eckbos legat, og hun skal forske på overvekt og artrose. Man vet nemlig at personer som er overvektige generelt har mer smerter i kroppen, ikke bare i vektbærende ledd som hofter og knær. Hvorfor det er slik ønsker forskerne i Nor-Hand å finne ut.
– Marthe skal studere markører for inflammasjon, dvs betennelse. Vi vet at at de som er overvektige har en konstant lavgradig betennelse i kroppen og vi vil undersøke hvorvidt dette påvirker hvordan de opplever smerte, spør Haugen.
Vil du lese mer om Nor-Hand studien?
Vi har publisert flere artikler på REVMAbloggen om Nor-Hand, som er en studie som er unik, både når det kommer til størrelse og problemstillingene som forskerne i prosjektet fordyper seg i.
Les gjerne denne artikkelen om hva Nor-Hand studien går ut på.
Les mer om doktorgradsstipendiat Øystein Maugesten, som forsker på ny bildediagnostikk for håndartrose.
Doktorgradsstipendiat Pernille Steen Pettersen forsker på håndartrose og smerter.
Medisinstudent Caroline M. Fjellstad har skrevet en artikkel om smerte, funksjon og betennelse ved håndartrose. I november 2018 inviterte forskerne i Nor-hand studien alle deltakerne til et seminar om studien
REVMAbloggen 